Slik forandret Thurgood Marshall USA

NEW YORK (Side3.no): I en artikkel i Philadelphia Inquirer kunne man i 1941 lese følgende:

«Fru Strubing, en slank blondine som ser yngre ut enn sine 32 år, virket på randen av hysteri gjennom hele sin vanskelige erindring av hendelsene som har brakt Joseph Spell, neger, for retten tiltalt for kriminelt angrep».

«Neger». Ikke alder. Ikke yrke.

«Neger».

«Thurgood Marshall, advokat for «National Association for the Advancement of Colored People» (NAACP) satt stille ved forsvarerbordet hele dagen, der han innimellom skrev notater », fortsatte artikkelen.

Omvandrende frelser

Mellom 1934 og 1961 reiste Marshall USA rundt og tok på seg saker hvor det kunne mistenkes at en person ble tiltalt fordi vedkommende var svart. Denne ene saken, der den tidligere modellen og kona til en reklametopp – Eleanor Strubing – anklagde Joseph Spell for voldtekt, er temaet for filmen «Marshall», som hadde premiere her i USA sist fredag.

Saken var ikke blant de viktigste Thurgood Marshall hadde i sin lange karriere, men den var viktig for Spell. Han ble til slutt frikjent, til tross for at Marshall ikke engang fikk lov til å føre saken, men måtte nøye seg med å være assistent for en hvit advokat fra Connecticut, Sam Friedman.

Marshall tok notater og ga instrukser til Friedman, slik Inquirer påpekte.

Allerede før juryen kom tilbake med frikjennelsen, var Marshall på vei til neste sak – en mann tiltalt for drap i Oklahoma.

- Det var ikke uvanlig for Thurgood Marshall å streife innom en by og påta seg disse obskure, ukjente sakene, sier Will Haygood til The Washington Post. Haygood har skrevet boka «Showdown: Thurgood Marshall og høyesterettsnominasjonen som endret USA».

Innen 1941 hadde han allerede fått rykte på seg for å være en redningsmann. Svarte mennesker jublet da de hørte «Thurgood kommer!». På den tiden var det ikke bare rettsvesenet som utgjorde en trussel mot uskyldige svarte – det var også en stor fare for at svarte menn som ble tiltalt for voldtekt mot hvite kvinner, skulle bli kidnappet fra fengselscellene sine og lynsjet i en skog.

Ifølge Haygood vant Marshall så mange slike saker «at en vil slite med å lage en kronologisk oversikt over alle seirene hans i småbyer og storbyer i nord, vest, øst og sør».

Fjernet raseskillet i skolen

I Gilbert Kings Pulitzer-vinnende bok «Devil in the Grove» skriver forfatteren at Marshall ble kjent som «Negeradvokaten fra nord som kun gjennom sine ord kunne få tilhørerne til å reise seg». Han oppførte seg aldri underdanig, men så selv hvite menn i maktposisjoner rett i øynene mens han grillet dem i vitneboksen.

13 år etter at han hjalp Spell i Connecticut, tok Thurgood Marshall på seg den saken som skulle gjøre ham berømt: Brown mot skolestyret i Topeka. Det var denne saken som – mer enn noen av de andre sakene til Marshall – endret USA.

Det startet som fem separate saker, i Kansas, Sør-Carolina, Virginia, Delaware og District of Columbia, og alle endte med tap i de nedre rettsinstansene. Da de kom til Høyesterett, ble sakene slått sammen til én.

Marshall argumenterte med at myndighetspålagt raseskille var diskriminerende og følelsesmessig skadelig, og henviste blant annet til en undersøkelse som viste at svarte barn foretrakk å leke med hvite i stedet for svarte dukker.

- Jeg var så lykkelig at jeg var nummen, sa Marshall etter at Høyesterett enstemmig ga ham medhold.

Enkemann

Ni måneder etter at høyesterettsdommer Earl Warren ga NAACP medhold i Brown-saken, døde Thurgood Marshalls kone Vivian «Buster» Burey av kreft, bare 44 år gammel. Han ble brått enkemann.

Han utviklet et godt øye for en stenograf på NAACP-kontoret som het Cecilia Suyat. Hun var opprinnelig fra Filippinene, men oppvokst på Hawaii, og hun var 149 centimeter lav. Han var 188 centimeter høy. De to giftet seg da hun var 26 år og han var 46.

- Han pleide alltid å spørre «Hvordan er været der nede, jenta mi? Jeg pleide å svare «Det samme som der oppe, mann». Jeg sa alltid til ham at «jeg bryr meg ikke om hvor høy du er, jeg kan likevel banke deg opp. Jeg klatrer bare opp på en stol», fortalte Cecilia i et intervju med The Washington Post i 2006.

Da han fridde, sa hun nei. Hun var redd for at folk skulle reagere tro at han giftet seg med en utlending.

- Han svarte «jeg bryr meg ikke om hva folk tenker. Jeg skal gifte meg med deg». Han var så overbevisende. Så vi giftet oss. Og det kom faktisk ingen reaksjoner, fordi folk kjente meg.

De to holdt sammen til han døde i 1993.

Vant nesten alltid

Thurgood Marshall prosederte totalt 32 saker i USAs Høyesterett og vant 29 av dem. I 1967 ble han som første svarte mann i landets historie utnevnt til høyesterettsdommer, en stilling han hadde til 1991.

Også den gang han ble utnevnt, av president John F. Kennedy, viste Marshall seg som en bemerkelsesverdig mann. Elleve av senatorene som hadde stemt imot hans innsettelse som høyesterettsdommer, var fra sørstatene. De klagde ikke offisielt på hudfargen hans, men hans «aktivistiske» temperament, ifølge The Washington Post.

Thurgood Marshall, som var barnebarnet til en slave, ba derfor om at Hugo Black skulle sverge ham inn. Black var en hvit dommer som tidligere hadde vært medlem av Ku Klux Klan.

- Marshalls beslutning var smart, fordi han ønsket å rekke ut en hånd til Sørstatene. Dessuten hadde Black for lengst vist seg som en liberal i retten, forteller Haygood, og sikter blant annet til at Black var en av dommerne bak den enstemmige skoledommen i 1954.