Slik føltes det å bli avslørt

- Jeg ble redd. Jeg tenkte, er det forbudt? Sier Alexandra Coehlo Ahndoril.

Publisert

(SIDE2:) Hun og ektemannen Alexander Ahndoril står bak navnet Lars Kepler – forfatteren hele Sverige har snakket om og spekulert i hvem er over lang tid.

Lars Kepler er pseudonymet bak suksessromanen «Hynpotisøren», som nå er kommet på norsk. Den er solgt til 30 land, og filminnspillingen starter i år.

Siden krimboken ble sluppet i nabolandet har svenskene prøvd ut kjente forfatternavn som blant andre Henning Mankell og Camilla Läckberg. Det var Aftonbladet som til slutt sprakk krimboblen og avslørte forfatterparet Ahndoril.

Hvorfor skrev dere under pseudonym?

- Det var fordi vi begge er forfattere under våre egne navn. Vi skriver helt andre bøker. Pseudonymet var en måte for oss å samarbeide på, at vi fant på en helt annen forfatter som ikke var Alexander og Alexandra - men Lars Kepler. I samme øyeblikk som vi hadde navnet Lars Kepler visste vi hvordan han skrev, sier Alexandra.

- Ja, og hvordan han ser ut, sier Alexander og ler.

Hvordan ser han ut da?

- Han ser fin ut, mener Alexandra.

- Han er litt eldre enn oss. Han har helskjegg, og snille øyne. Han var tidligere lærer, og jobbet med hjemløse på natten, fortsetter Alexander.

- Også skriver han på dagtid. Men slik var det da han skrev «Hypnotisøren», men nå har han fått litt penger, så jeg vet ikke om han jobber på natten lenger, ler Alexandra og mener at han kanskje kan leve på sitt forfatterskap. Ekteparet blir enige om at hans skikkelse må forandres.

Skremt av avisen
Hva tenkte dere da Aftonbladet avslørte at dere står bak «Hypnotisøren?»

- Jeg ble redd. Jeg trodde vi hadde gjort noe ulovlig, sier Alexandra.

Hennes ektemann forteller at det var sent på kvelden da avisen kom og banket på døra på sommerhuset deres. De hadde lagt barna og var kun ikledt morgenkåpe.

- Da tenkte vi, er det ikke lov å ha pseudonym? Jeg visste ikke det var en så stor sak. Men vi valgte i utgangspunktet å være anonyme for vår egen del med tanke på måten vi skulle skrive. Og det var et signal til leseren, at dette ikke var Alexander og Alexandra, dette er en ny stemme, sier Alexandra.

Paret sendte inn manuset anonymt. Forlaget kunne ta kontakt på «[email protected]». De ønsket at forlaget skulle lese boken uten fordommer. De lurte på om teksten holdt, i og med at de ikke hadde skrevet noe lignende tidligere.

- Vi ville se om den holdt bare i sin egen kraft.

Paret har skrevet flere bøker og teaterstykker tidligere. Alexander har blant annet skrevet «Regissøren», en roman om Ingmar Bergman, og Alexandra kom sist ut med «Mäster».

Hypnotiserer vitne
«Hypnotisøren» handler om politimannen Joona Linna. Han tar saken hvor en far, mor og datter blir funnet brutalt myrdet på to ulike åsteder. Sønnen er så vidt i live. Linna finner ut at i familien finnes det også en søster – hun må han finne før morderen gjør det. For å klare dette ber han lege Erik Maria Bark om hjelp. Han blir bedt om å hypnotisere gutten. Hypnosen fører med seg kidnapping, blodige hendelser, overgrep fra fortiden og en brutal spenning.

Alexandra forteller at de fikk ideen om hypnose fordi Alexanders bror er hypnotisør. De syntes det var spennende at man kan gå inn i en persons vilje, og da begynte fantasien å arbeide i forfatterparets hoder.

- Da vi så ham hypnotisere folk på en scene slo det oss hvor utrolig kraftfullt hypnose er. De som ble hypnotisert fikk sovende ansikt, som barn, samtidig ble de sårbare. Også skulle de gjøre morsomme ting og publikum le. De satt der med sine sovende ansikt, og vi syntes nesten det ble som et overgrep.

- Det føltes ekkelt til tross for at de ville, sier Alexander.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Sånn passe blodig...
«Hypnotisøren» er en krimroman med thrillermomenter. Den er bygd opp som en spillefilm, og forfatterne skriver om det de selv synes er skummelt, og det som gjør dem mørkredde.

- Den er brutal, mener Alexandra.

- Men den er ikke mer blodig enn andre kriminalromaner, synes Alexander, og legger til med et smil:

- Vi har sammenlignet oss med andre, og lagt oss på middelsblodig.

Alexandra er enig, men synes likevel det delvis er viktig å oppleve brutaliteten når man leser fordi man har kommet nær personene i boken.

- Det må føles for dem som skriver, ellerså ville man vært maskiner. For oss er det viktig å skrive om det som skremmer oss, og skape de scenene som vi er redde for.

I og med at forfatterne er klar over at boken er brutal, har de skapt den kjære politimannen Joona Linna.

- Han er trygg, og er ikke redd for det brutale. For oss er det viktig å tenke, «ok», jeg tør å skrive dette fordi jeg vet at Joona Linna kommer til å løse dette, sier Alexandra.

Joona Linna kommer til å ha en enda større rolle i bok nummer to, som snart er klar. Til sammen er det planlagt syv oppfølgere av «Hynpnotisøren» - og Lars Kepler forblir forfatternavnet på krimserien.