- Slag etter slag ble påført den nakne kroppen min

(SIDE2:) – Jeg heter Solomon Northup. Jeg bor i Saratoga, har kone og barn – og jeg er en fri mann.

Slavehandleren James H. Birch ser hånlig ned på den syke mannen.

- Du er slaven min. Jeg har kjøpt deg, og nå sender jeg deg til New Orleans.

Solomon Northups 12 år lange mareritt har startet.

En fri borger

Filmen «12 Years a Slave» har fått ni Oscar-nominasjoner, og denne helgen har filmen norsk premiere. Her får vi høre den sanne historien om Solomon Northup, som han beskrev i sin bok med samme navn i 1853.

Solomon ble født i New York i 1808. Hans far Mintus var en tidligere slave som ble frigjort da eieren døde. Nå fikk han se barna vokse opp i frihet.

Det skulle snart vise seg at Solomon var en svært talentfull fiolinspiller, og han ble kjent for sin musikalitet. Julaften 1829 giftet han seg med Anne Hampton, og paret tjente godt, eide sin egen gård og fikk tre barn.

Ble lurt

I mars 1841 møtte Solomon to menn som fortalte at de jobbet på et sirkus. De hadde hørt om hans talent og ville at han skulle spille fiolin under en forestilling. Solomon ble overtalt til å følge dem til Washington D.C.

Men mennene kom ikke fra noe sirkus. Vel framme dopet de ned Solomon. Da Solomon kjente seg dårlig på kvelden, sa mennene at de skulle ta ham med til legen. De hjalp ham ut på gaten – før alt ble svart.

Da Solomon våknet, var han lenket fast til gulvet i Williams’ Slave Pen.

- Jeg ville ikke være stille

Solomon forsøkte å fortelle slavehandleren Birch at han var en fri mann.

«Han benektet at jeg var fri, og erklærte ettertrykkelig at jeg kom fra Georgia. Igjen og igjen sa jeg at jeg ikke var en slave, og insisterte på at han skulle ta av lenkene straks. Han hysjet på meg, som om han fryktet at noen ville høre meg. Men jeg ville ikke være stille,» skrev Solomon i boken.

Birch hentet en kollega, som hadde med seg en åre.

«Slag etter slag ble påført den nakne kroppen min. Da den nådeløse armen hans ble sliten, stoppet han og spurte om jeg fremdeles insisterte på at jeg var en fri mann. Jeg insisterte på det, og slagene fortsatte, raskere og kraftigere, om mulig, enn før,» skrev Solomon.

Han nektet å si at han ikke var fri, og ble slått helt til åren gikk i stykker. Da tok Birch fram et rep.

«Dette var mye mer smertefullt enn det andre. Jeg kjempet med all min kraft, men til ingen nytte».

Da Birch igjen spurte om han var en fri mann, svarte ikke Solomon.

«En mann med én partikkel av nåde i sjelen ville ikke engang ha slått en hund så ondskapsfullt,» skriver han.

Nøt å se lidelse

Etter lang tid i fangenskap, ble Solomon solgt til Edwin Eppes i 1843.

«Oppførselen hans er frastøtende og grov, og språket hans er et utvetydig bevis på at han aldri har fått noen utdannelse,» skriver Solomon i sin bok.

I filmen fremstilles Eppes som en grusom mann, som blant annet tvinger utslitte slaver til å danse for ham. I virkeligheten var han enda verre.

Det er riktig at han moret seg med å se slavene danse, men i tillegg hadde han en annen hobby. Når han følte for det – særlig når han var full – tvang han slavene til å løpe rundt på gårdsplassen mens han pisket dem «kun for gleden av å høre dem hvine og skrike».

Tvunget til å piske en jente

«[Solomon] ble noen ganger tvunget til å utføre handlinger som er frastøtende for et menneske,» sto det i The New York Times 20. januar 1853, og de trakk fram spesielt én episode:

En av Eppes’ kvinnelige slaver, en 17 år gammel jente, dro på et kort besøk til den nærmeste plantasjen på en søndag, uten å be om lov. Hun kom hjem etter et par timer, men Eppes oppdaget hva hun hadde gjort. Han tvang da Solomon til å sette opp fire stolper i bakken og bandt jentas hender og føtter til stolpene, så hun lå naken med ansiktet mot bakken. Deretter tvang han Solomon til å gi henne hundre piskeslag.

«Etter å ha påført de hundre slagene, nektet Solomon å fortsette. Eppes prøvde å tvinge ham, men han satte seg på bakbeina og nektet å drepe jenta. Eppes tok da pisken og holdt på til han var for sliten til å fortsette. Blodet fosset fra nakken til føttene på henne, og i denne tilstanden ble hun neste dag tvunget til å jobbe som vanlig,» skrev avisen.

Sendte brev

I august 1852 klarte Solomon å smugle av gårde et brev til to av sine venner i New York.

«Det er lenge siden jeg har sett eller hørt fra dere, og uten å vite hvor dere bor, er det med usikkerhet jeg skriver til dere; men behovet i dette tilfellet må være min unnskyldning. Jeg ble født fri på den andre siden av elven for dere, og jeg er sikker på at dere kjenner meg; og jeg er nå en slave,» skrev han, før han ba om at de måtte sende papirer som beviste at han var fri.

I 1853 fikk Solomon friheten tilbake – 12 år etter å ha blitt tatt til fange. Saken fikk ingen etterspill for Eppes.

«Ifølge lovene i Louisiana, kan ingen mann bli straffet for feilaktig å ha solgt Solomon til slaveriet, fordi det har gått mer enn to år siden han ble solgt - og ingen erstatning kan gis ham, fordi han ble kjøpt uten kunnskap om at han var en fri borger,» skrev The New York Times.

Kilder: Historyvshollywood.com, The Guardian, Biography.com, Docsouth.unc.edu (I), Docsouth.unc.edu (II).