Skutt i filler av en... potet!

Det er lunsj på byggeplassen. Mens "gamlegutta" setter seg med matpakka og termosen setter et knippe yngre anleggsarbeidere kursen for en åpen plass bak nybygget. Med seg har de hver sine anordninger av plastrør, og en pose poteter. I lommene startgass og peislightere. Det er "shotout-time"!

Lading og ild

Poteter stappes ned i det lengste og tynneste røret, til det butter i overgangen til det tykkere røret i enden. Så fylles det tykkeste rørkammeret med startgass og lukkes kjapt igjen. "Kanonen" holdes på skuldra, fra hofta eller skrått opp fra bakken. Så settes lighteren inn i det lille hullet i kammet med startgass – og et slags svupp høres. Poteten fyker av gårde i stor hastighet, knapt synlig med det blotte øye. Nedslaget høres flere hundre meter unna til jubel fra gutta. Så skytes det på vegger, containere, fjellvegger og andre ting så "potetmosen" skvetter.

Rørleggere "fortviler" over at deler forsvinner, og ikke alle er like glad for potetprosjektilene som fyker rundt på byggeplasser, skogholt, jorder og andre steder.

Kraftige saker

Poteter består som kjent av stivelse – og er harde. Dette er kraftige saker; en potet på pluss/minus 100 gram i stor fart forårsaker massive ødeleggelser på korte hold; bulker i biler, solide blåmerker, knuste ruter, ødelagte materialer er eksempler.

Ved demonstrasjonen for vimenn.no ble en blomsterpotte redusert til småbiter.

Selv på lengre avstand er potensialet for skade så absolutt til stede – Hvem vil fa en potet i planeten når krumbane-våpenets stivelsesfylte prosjektil grunnet tyngekraften daler ned fra himmelen?

Er det lovlig?

Det er slett ikke sikkert. Ståle Svendsen i Politidirektoratets våpenavdeling har følgende kommentar til den private produksjonen av potet-våpen – som han ikke var kjent med før Vi Menns henvendelse.

- Våpenlovens § 1a omfatter våpen "som drives av krutt eller annet drivmiddel og skyter kuler, hagl eller andre prosjektiler". Startgass faller ganske sikkert inn under definisjonen på drivmiddel. Hvorvidt en potet kan defineres som et prosjektil må vi eventuelt diskutere, sier Svendsen.

Effekten av en potet i krum bane flere hundre meter fremover er udiskutabel, det kan Vi Menn stå inne for.

Kan være farlig

- Hadde det blitt brukt stålkuler og ikke poteter ville dette sannsynligvis falt inn under Våpenlovens bestemmelser og vært ugreit, fortsetter Svendsen, som uansett anser denne typen "kanon" – ut i fra Vi Menns beskrivelse – som potensielt farlig.

Såkalte "airsoft guns" omfattes av Våpenloven, og våpentypen som her beskrives er ganske sikkert kraftige og har større ødeleggelsespotensial, påpeker Svendsen.

- Vi vil se nærmere på dette, avslutter Svendsen.

USA større enn "Ola potitt"

Skyteiveren med potetkanon er tilsynelatende stor i Norge, men i utlandet, ikke minst i USA, har dette tatt fullstendig av. Søkeordene «potato gun» på google får vi mange hundretusen treff. Mange av disse omfatter videosnutter og bilder av skyting med innretningene. omkring 500 av treffene er norskspråkelig. Søkeordet "potetkanon" gir omkring 2000 treff. På YouTube finner vi omkring 10 000 videoer som omhandler dette.

Svenske tiltalt

For noen år siden ble en svenske grepet med en svært kraftig potetkanon og tiltalt for brudd på våpenlovgivningen. Det svenske rettsmedisinske instituttet fant gjennom undersøkelser ut at kanonen var kraftigere enn en revolver. Påtalemyndigheten mente på denne bakgrunn at potetkanonen falt inn under våpenlovgivningen.