Skuffende Veum

Varg Veum - Svarte får - Norge 2011. Regi: Stephan Apelgren. Med: Trond Espen Seim, Lene Nystrøm, Bjørn Floberg, Jakob Oftebro, Alexander Karim, Kjærsti Skjeldal, Emil Johnsen, Espen Hana

Aldersgrense: 15 år

Så er han her igjen, Varg Veum i Trond Espen Seims skikkelse, i den andre filmen i den andre bolken på seks filmer om den bergensbaserte privatetterforskeren.

Denne gang har Vargs kjæreste Karin (spilt av Lene Nystrøm), som ble introdusert og ikke så mye mer i forrige film, fått en del mer spillerom. Hun har nemlig en narkoman søster, som deres døende mor har et sterkt ønske om å se, men som Karin ikke klarer å oppspore. Litt underlig, med tanke på samboerens profesjon. Men etter hvert kan man kanskje forstå at hun har kviet seg for å spørre Vargen. For når han omsider tar saken, medfører det som alltid flere plutselige dødsfall som mer eller mindre kan settes i årsakssammenheng med hans innblanding.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Og med dette er selvfølgelig også politietterforsker Hamre (Bjørn Floberg) på plass.

Prosjektet «Varg Veum II» ble sparket i gang av «Skriften på veggen», den mørkeste og beste filmen om Veum så langt. Her revitaliserte regissør Stefan Faldbakken hovedpersonen med noen tette formgrep og et solid tak i ballene hans.

«Svarte får», regissert av svenske Stephan Apelgren (mest kjent for en rekke «Wallander»-episoder), senker dessverre nivået tilbake til de mindre vellykkede av de første seks filmene. Riktignok forsøker også denne filmen å gjøre historien personlig for Veum, men potensialet som ligger i hans skyldfølelse og kjærestens sorg utnyttes ikke skikkelig. Dermed blir intrigen aldri så intens og dramatisk som den kunne ha vært, og «Svarte får» aldri så mørk som den burde ha vært.

Der fire av de første Veum-filmene kun ble vist tv, er samtlige av de seks nye produsert for kinovisning. Likevel oppleves «Svarte får» som en tv-film, med sin konsekvente bruk av halvnære bilder uten særlig dybde. Kan hende dette skyldes regissørens brede erfaring med nettopp fjernsynsformatet. Filmen prøver å bruke den vestlandske byen for alt den er verdt, med klimaktiske sekvenser på både Fløybanen og Akvariet, men det lite filmatiske bildespråket demper dessverre bergensreklamen så vel som filmopplevelsen.

«Svarte får» lider av ujevnt skuespill, karakterer som ikke gis mye personlighet og en litt for tynt konstruert kriminalintrige, som gjør at du forlater kinosalen med noen ubesvarte spørsmål. Underveis klarer imidlertid filmskaperne å etablere en viss spenning, men grepet om tilskueren løsner igjen når de – som vanlig, må jeg si – brått får behov for å skynde seg til slutten. For så å løse krimgåten med litt for mange beleilige tilståelser og bevis som plutselig dukker opp – også dette slik alle disse filmene har hatt for vane.

«Svarte får» er muligens en grei tv-krim, men ganske så skuffende i forhold til hva man kunne håpe om den nye runden filmer om Varg Veum.

SE VIDEO AV SVARTE FÅR