Skuespillerne fikk servert vann i ølboksene

(OSLO/Side2): I overgangen mellom 20- og 30-årene er det mange som etablerer seg med barn, hus og giftemål. Men andre lever fremdeles det glade singelliv.

Den nye norske filmen «Det som en gang var» lar oss bli kjent med to venninner i denne alderen.

Les også: Her er vårens norske filmer

- Det er et brytningspunkt. Man er fyllesyk på tredje dagen, og så møter man en venninne som går rundt med barnevogn … , sier Silje Storstein.

- Da lager man film, ler Marte Germaine Christensen.

Storstein og Christensen spiller de to hovedrollene i filmen, som viser et døgn i to venninners liv.

- Det er en film om slutten på et vennskap. To venninner som innser at de ikke er bra for hverandre, sier regissør Patrik Syversen.

Screen9na04

- Det er fiksjon

Hovedpersonene i filmen heter Silje og Marte - akkurat som skuespillerne. De har vært venninner lenge og gikk sammen på Hartvig Nissens skole - også akkurat som skuespillerne. Men Marte og Silje i filmen er ikke de samme som Marte og Silje i virkeligheten.

- Det er viktig å understreke at det er fiksjon. Men jeg skjønner at publikum kan lese inn en glidende overgang til virkeligheten, sier Christensen.

Storstein forteller at det egentlig er tilfeldig at navnene i filmen er de samme som i virkeligheten.

- I manuset skrev Patrik om «Marte-karakteren» og «Silje-karakteren». Plutselig ble det så betydningsfullt hva de skulle hete, og vi fant ut at de like gjerne kunne hete Marte og Silje, sier hun.

Screen9na04

Filmet om natta

Store deler av filmen foregår på nattestid. Og da måtte filmen også spilles inn i de sene timer.

- Vi filmet mye midt på natta. Vi sto utenfor kebabsjappa klokken 2. Det er en energi man ikke kan gjenskape, sier Syversen.

Men det var visse utfordringer ved å skulle holde seg opplagte så lenge.

- Problemet oppsto når det var pauser mellom tagningene. Hvis vi skulle filme noe klokken fire og neste scene klokken seks. Da sovnet vi i mellomtiden, sier han.

Screen9na04

Mye røyking

Storstein merket også en annen utfordring:

- Det mest utfordrende var all røykinga. Da fikk vi virkelig nachspiel-følelsen. Men vi drikker ikke øl i virkeligheten, sier hun.

- Ja, det var vann i ølboksene, skyter Syversen inn, før Christensen avbryter:

- Men ikke i alle ... ler hun.

Skuespillerne var imidlertid ikke fulle på tagning.

- Hvis vi hadde vært fulle, ville det ikke blitt ordentlig. Det hadde kanskje vært gøy i fem minutter, sier Storstein.

Ikke alle er enige i dette. Flere store filmer er spilt inn i fylla.

Christensen klarer å gjenskape følelsen av å være full.

- Jeg har noen triks for å komme meg inn i tilsynelatende beruset tilstand. Og jeg har vært mye på nachspiel, sier hun - men vil ikke avsløre triksene sine.

Screen9na04

- Det er så jævlig å være på nachspiel!

Syversen forteller at han følte seg som flue på veggen på et nachspiel.

- Et nachspiel som aldri ville ta slutt. Det er så jævlig å være på nachspiel! Ingen vil avslutte, så man finner fram ekle drikker fra kjøleskapet, «Se her er en søt dessertvin», og drikker av en ølflaske som noen har puttet en snus i … Det er gøy, sier han ironisk.

Hvordan skuespillerne selv oppfører seg når de er fulle, synes de det er vanskelig å si.

- Jeg har ingen formening om hvordan jeg er da, smiler Christensen.

Det må heller Patrik svare på, mener Silje.

- De er ekstremt snille, hyggelige mennesker som blir veldig bøllete og skamløse når de er fulle, ler Syversen.

Han forteller at filmen trengte nachspiel-følelsen.

- Vi forteller i bunn og grunn en ganske mørk historie med tunge temaer. Da trenger man noe lekenhet også, sier han.

Screen9na04

Les også: 30 filmer vi vil se i 2016

Les også: Norsk film hylles i USA: «Kjære Hollywood, det er sånn det skal gjøres»