Skremmende glefsende hus
«Monsterhuset» er en kneggende artig, og til tider i overkant skremmende fortelling, om et hus som ender i det totale tullball.
Monsterhuset – (Monster House) – USA 2006. Regi: Gil Kenan. Med Jeppe Westerby, Kristian Holten Bjerke, Hanne Dancke Artensen, Per Skjølsvik, Marianne Westby, Kalle Øby, Jan Gunnar Røise, Frøydis Armand (norske stemmer)
Aldersgrense 11 år
Noen ganger lages det filmer for voksne som man grøsser nedover ryggen av. Undertegnede vil tro at både store og små vil oppleve noe av det samme med «Monsterhuset», i alle fall den første timen. Så fikk også filmen en liten merkelapp i USA selv om den var tillatt for alle.
Frydefull, festlig og med real grøsserfaktor berettes historien om DJ som sammen med kameraten Kula i lengre tid har voktet på huset til herr Nebberknekker over gaten. Det falleferdige huset har en skremmende effekt på gatas barn. Blant annet forsvinner leker og annet i Herr Nebberknekkers hus.
Så en dag er vår hovedperson så uheldig at han er med på å fremkalle et hjerteinfarkt hos den godeste gamle naboknarken og dermed våkner monsterhuset til live.
«Monsterhuset» er laget med såkalt motion-capture teknologi, den samme som ble brukt i «Polarekspressen». Det fungerer fint og tillater en del kameraføringer som kaster blikket hen på thrllerelementer vi sjelden ser i animasjonsfilmer for barn.
Både humor og dialog i den første delen av filmen er så spissfindig at den snakker til både voksne og barn.
Men så mister historien en del av piffen. Når monsterhusets skjebne blir avslørt, blir det hele bare litt latterlig og langtekkelig. Opp til det punktet har dette vært en langt over middels animasjonsfilm.
Barn med anlegg for å ønske og skremmes skikkelig, bør likevel ta seg en tur og kjenne det ile langt nedover ryggen i første del. Barn og voksne med litt svakere konstitusjon bør kanskje styre unna.