Skolebyråden opplevde feriemarerittet med familien i Thailand
- Tiden fra bilen veltet til jeg hørte livstegn fra barna, var det lengste øyeblikket i mitt liv.

OSLO (Nettavisen): - Jeg var superklar for valgkamp og hadde utspillslista klar. Det å bli parkert på benken når laget spiller en avgjørende kamp, er utrolig ergerlig.
Anniken Hauglie (42) har vært Oslos byråd for kunnskap og utdanning siden 2013. Denne høsten skulle Høyre-politikeren, ved siden av å styre skolepolitikken fra niende etasje i rådhuset, ha løpt rundt med valgkampmateriell, banket på dører, stått ved valgboder og deltatt i debatter om skolepolitikk. Hun skulle ha gitt jernet for partikollegene på lista i den jevne kampen om politisk flertall og byrådsmakt i hovedstaden. I stedet hinker hun rundt på krykker med bandasje på den ene foten og forsøker å komme til hektene igjen etter feriemarerittet som sendte hele familien på sykehus og henne selv inn på operasjonssalen i tre omganger.

Lettet - tross alt
Ergrelsen over sykemelding og tapt valgkamp overskygges likevel av gleden over at det ikke gikk verre. Og hun er lettet over at det var henne selv, og ikke barna, som fikk hardest medfart i ulykken.
- Tiden fra bilen veltet til den stoppet og jeg hørte livstegn fra barna … det var det lengste øyeblikket i mitt liv, sier hun.

Avansert operasjon
Vi møter henne på en kafe på Løren øst i Oslo, ikke langt unna leiligheten hun deler med mann og to barn - en sønn på elleve år og en datter på ni. Venstre ben strekker hun ut i sofaen hun sitter i. Bandasjen på foten skjuler et operasjonssår, pent sydd igjen av legene på Ullevål i en flere timer lang såkalt lapp-plastikkoperasjon. For Hauglies vedkommende ble det hentet et stykke hud og vev fra låret som deretter ble transplantert inn i såret ved ankelbenet, med blodårer og det hele.

Nå gror det fint der hun ved ankomst til Norge hadde et hull i foten. Metoden er ikke mer enn 10-15 år gammel i Norge. Det var Oslo universitetssykehus’ ortopeder og fremste eksperter på plastisk kirurgi som var i sving mens hun selv lå der i full narkose. Hun er full av lovord om helsevesenet:
Himmel og hav hva de får til!
- Himmel og hav hva de får til! Når jeg ser hva slags bein jeg kom hjem med, og det de har gjort, er det utrolig, sier hun.
For Hauglie har sykehusoppholdet bare styrket henne i troen på at satsingen på kunnskap i Oslo-skolen er riktig medisin:

- Kunnskap er makt og en forutsetning for demokrati og utvikling. Vi må satse på skolen og stimulere de som har en spesiell drivkraft. Se bare på det norske bidraget til forskningen på en Ebola-vaksine. Hva vi skal leve av her i landet om 50 år, vet vi ikke, men barna våre er de som skal finne ut av det, sier hun.
Tre og en halv uke i sykesenga
Når vi møter henne, er det det tolv dager siden hun ble skrevet ut av sykehuset. Hun har tilbrakt tilsammen tre og en halv uke i sykehussenga – en snau uke i Thailand og resten på isolat på Ullevål. Nå er hun i full gang med å trene seg opp igjen. Hun håper å være friskmeldt og kunne jobbe igjen i løpet av høsten. Det har vært en vanskelig tid, innrømmer hun, men formen og humøret er stigende.

Stortingsrepresentant Kristin Vinje, med fartstid fra byrådet i Oslo, har steppet inn og overtatt som vikarierende byråd for kunnskap og utdanning.
- Jeg er glad for at Kristin kunne overta. Hun er dyktig og kan skolepolitikk, sier Hauglie om partifellen.
Hadde ladet opp batteriene
Hun erkjenner at hun ikke hadde noe annet valg enn å konsentrere seg om å bli frisk, men sier hun gjerne skulle vært på rådhuset nå.
- Da ulykken skjedde hadde vi hatt tre ukers ferie med kultur og strand. Jeg hadde lest seks bøker og virkelig hatt batteriene til lading. Jeg var klar til å komme hjem og begynne det som er en viktig valgkamp for oss. Mye står på spill, sier hun.

85.000 skoleelever
Med det politiske ansvaret for skoler og barnehager i Norges største kommune, har Anniken Hauglie vært en profilert politiker. Hun har levert resultater og truffet tiltak Høyre gjerne har vist fram. Osloskolen omfatter rundt 12.000 årsverk fordelt på 178 undervisningssteder og har et driftsbudsjett på nærmere 12,6 milliarder kroner. Denne høsten møtte 85.000 elever opp til første skoledag i hovedstaden.
Om hun i det hele tatt har en jobb å komme tilbake til er det i første omgang valgresultatet som avgjør, deretter forhandlinger og byrådslederens personkabal. Blir det aktuelt, er hun klar.

Vil på valgvake
Selv om hun må følge valgkampen fra sidelinjen, har hun ikke tenkt å gå glipp av Høyres valgvake på Ekebergrestauranten.
- Jeg var sikkert den første som meldte meg på. Jeg har jo hatt god tid, sittet hjemme og lest alle mailene fra Høyre. Om jeg ikke skal danse på bordet den kvelden, skal jeg i alle fall være med på festen, smiler hun.
Om jeg ikke skal danse på bordet den kvelden, skal jeg i alle fall være med på festen
- Og hvis det nå blir et maktskifte i hovedstaden, hva skal du gjøre da?
- Aner ikke. Jeg har ingen plan B. Men noe må jeg vel kunne brukes til!
- Kanskje blir det noen statsrådskifter?
Hun ler det bort, men sier hun gjerne vil fortsette med politikk – hvis hun får sjansen. Bortsett fra et år som rådgiver i Forbrukerombudet, er det hun har jobbet med, i Akershus Høyre, i stortingsgruppen, i Sosialdepartementet og i byrådet i Oslo.
- Jeg går for å være en sånn all round-politiker. Jeg har vært innom flere fagfelt, og jeg har vært på rett sted til rett tid. Når toget har stoppet, har jeg mannet meg opp og hoppet på.

De som har jobbet med henne, beskriver henne som engasjert, pliktoppfyllende og utholdende. Venner beskriver henne som real og raus. Ektemannen Lars Jacob Hiim, som er statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet, traff hun da to grupper av Høyre-folk i sin tid støtte sammen på Tostrupkjelleren. De har vært gift i sju år.
Når toget har stoppet, har jeg mannet meg opp og hoppet på
Drømmen om Myanmar
Familien på fire hadde vært på en lang ferie i Sørøst-Asia og var klare for en hektisk høst da ulykken skjedde. Hovedmålet for turen var Myanmar. Reisen dit var en gammel drøm som ble oppfylt.

- Det er et utrolig spennende land det er vel verdt å besøke. De har lidd lenge under militærdiktaturer. Nå går utviklingen i riktig retning, selv om mye gjenstår. Blant annet er barnedødeligheten høy, sier hun.

Familien dro fra Myanmar over grensen til Thailand for en ukes badeferie og for å oppleve elefantene. Det var under en omvisning i kongens vinterpalass i Chiang Mai nord i landet at ulykken rammet dem. Palasset er kjent for sin vakre hage, og denne regnfulle søndagen helt på tampen av ferien hadde de bestemt seg for å leie en golfbil med sjåfør så de skulle få se hele hageanlegget uten å bli altfor våte. Anniken og datteren satt foran i bilen ved siden av sjåføren mens de kjørte rundt på en asfaltert vei. Ektemannen og sønnen satt bak med ryggen mot kjøreretningen.
- Vi kjørte ned en bakke, kom inn i en venstresving, og jeg skjønte med en gang at dette ikke kom til å gå. Farten var for høy. Golfbilen veltet og skled bortover asfalten før den stanset mot et hus, forteller hun.
Jeg var redd for at barna skulle havne under bilen
- Jeg var redd for at barna skulle havne under bilen. Det gjorde de heldigvis ikke. De skled bortover asfalten, den ene på magen, den andre på ryggen. De måtte sy noen sting og hadde noen stygge skrubbsår. Mannen min skadet kneet og albuen.
Foten under bilen
Anniken Hauglies fot ble sittende fast under bilen idet den skled bortover.

- Jeg så med en gang at det ikke så bra ut, men det var først dagen etter, da kirurgen viste meg bilder av skaden at jeg skjønte hvor omfattende det var. «Well, it’s not too bad», sa han da jeg spurte om hans vurdering, sier hun.
Hun hadde store smerter. Skaden var komplisert, men lot seg reparere, men det ville kreve avansert behandling, og det ville ta tid. Det var om å gjøre for henne å komme seg hjem.
Fikk hjelp og støtte fra hoffet
Anniken selv og familien følte seg godt ivaretatt på sykehuset i Thailand. De ble brakt til det nærmeste sykehuset, som tilfeldigvis også var det beste, og reiseforsikringen var i orden. Fra ansatte ved hoffadministrasjonen i Chiang Mai fikk de praktisk hjelp og omsorg.
- De tok seg av ungene og var helt fantastiske. Hoffsjefen dukket opp med blomster, forteller hun.
Sjåføren av bilen, som slapp fra ulykken med lettere skader, kom også på besøk, sammen med sin far.
- Han var dypt ulykkelig og lurte på hvordan det gikk med oss, forteller hun.
Legene på sykehuset i Thailand gjorde det de kunne, før de klargjorde henne for den lange reisen hjem.

- De pakket meg ned, ga meg antibiotika og smertestillende, og så ble jeg transportert liggende på businessklasse til Norge. Der var det rett på legevakten og så på Ullevål. Det var deilig å komme hjem, være sammen med familie og venner og få ventilert opplevelsene. Vi var vel en familie i relativ krise da vi landet på Gardermoen. Jeg var skadet, Lars Jacob fikk feber og bihulebetennelse og barna hadde hatt en traumatisk opplevelse. Moren min møtte oss. Hun har vært en enorm støtte i tiden etterpå. Uten henne og andre i familien hadde vi ikke klart oss. Jeg fikk masse besøk av familie og venner på sykehuset, så vi følte at vi ble båret gjennom de første tunge dagene, sier hun.
Merker rask framgang
Mye muskelmasse forsvant da hun lå rett ut i sykesenga. Nå merker hun stor framgang, går til fysioterapeut tre ganger i uka og gjør øvelser hjemme. Og selv om hun er sykemeldt, har hun forsiktig kastet seg inn i aktuelle debatter på Facebook og Twitter.
Heldagsskolen, som SV tar til orde for, er ett tema. Partiets nestleder Bård Vegar Solhjell skrev i en kronikk i Aftenposten om hektiske ettermiddager med middag, lekser og fritidsaktiviteter. Han vil utvide skoledagen og reformere skolefritidsordningen. Tanken er at både barn og foreldre kan ta fri når arbeidsdagen er over og mer av kultur, idrett og organiserte aktiviteter kan skje i SFO-tiden.
Har også kjent på tidsklemma
Anniken Hauglie har som tobarnsmor også kjent på tidsklemma. Hun avviser ikke heldagsskolen, men er skeptisk.
- Jeg spør hva som er begrunnelsen for helgdagsskolen. Er det at foreldrene er på jobb? Kanskje barna trenger å være hjemme og kunne leke fritt. Jeg synes det er spesielt hvis heldagsskolen i praksis blir obligatoriske fritidsaktiviteter.
- Mellom dere og hovedmotstander Ap er avstanden kanskje ikke så stor, for eksempel i skolepolitikken? Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen har uttalt at mye er bra i Osloskolen, men han vil gjerne ha en diskusjon om «puggeskolen».
- Ja, hva mener han med det? På venstresiden er det noen som forsøker å skape en motsetning mellom pugging og det å ta vare på hele mennesket. Du blir ikke noe mindre hel av ikke å kunne lese, skrive og regne. Jo mer du lærer av grunnleggende ferdigheter, desto flere muligheter får du senere i livet, sier hun.
Du blir ikke noe mindre hel av ikke å kunne lese, skrive og regne
- Hva med lærertetthet? Læreren er skolens viktigste ressurser, sier dere i Høyre. Bør man ikke da samtidig gå inn for å ansette flere lærere i Oslo-skolen og innføre en norm for hvor mange elever en lærer skal ha?
- Det er viktig at vi har nok lærere til å undervise eleven, men viktigst at lærerne som underviser er gode. Mye av debatten er litt misvisende. Man får inntrykk av at læreren sitter alene i klasserommet med 28 elever. Det er ikke sant. Lærertettheten i Oslo er på rundt 15 elever per lærer. Min erfaring og inntrykk fra skolebesøk er at de fleste klasser – i alle fall på småtrinnet – har minst én assistent i tillegg. Jeg synes det er viktig at skoleledelsen selv har mulighet til å disponere sine ressurser og vil ikke si at alle klasser skal ha et bestemt antall elever. Det lærerne ofte etterlyser er godt støttepersonell, som helsesøster og assistenter, slik at de selv kan konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet.
Ja til sanksjoner mot mobbeskoler
Mobbing i skolen er et hett tema. I fjor bidro Odin-saken på Lambertseter til å sette et grelt søkelys på dette. Mens Oslo-skolen kan skryte av de beste fylkesvise resultatene i landet når det gjelder resultater, kommer de dårligere ut enn resten av landet på hvordan elevene opplever sin psykiske helse.
- Det er vel alle foreldres skrekk at barna skal bli ekskludert og oppleve mobbing. Dette er et voksenansvar som ligger hos skoleleder, klasseleder og hos foreldre. Altfor mange opplever mobbing i Osloskolen, men elevundersøkelsen viser også at det går riktig vei og at flere og flere elever gir uttrykk for at de trives, også sammenlignet med landet for øvrig.
- Hva tenker du om forslaget om mobbeombud og om sanksjonsmuligheter mot kommuner og skoler som ikke tar grep?
- Sanksjonsmuligheter er jeg for. Kanskje skal vi også ha mobbeombud, men da er det viktig å avklare hva slags fullmakter et slikt ombud skal ha. Jeg er engstelig for å spre ansvaret. Mobbing kan kun forebygges ved at det tas ansvar på den enkelte skole.
Frykter MDG på vippen
På en meningsmåling InFact Norge gjorde for VG denne uken fikk Høyre en oppslutning på 35 prosent og Ap en oppslutning på 32,9 i Oslo. Anniken Hauglie sier hun har tro på fornyet tillit for den borgerlige koalisjonen. Samtidig frykter hun hva Miljøpartiet De Grønne kan gjøre hvis de kommer i vippeposisjon.
- Alle de andre partiene er ute etter MDG i denne valgkampen. Skal du også si noe stygt om dem?
- Neida. Vi har en fra Miljøpartiet i bystyret nå, Harald Nissen. Han er en skikkelig fyr. Men når partiet påstår seg blokkuavhengig, er det en stor bløff. Kommer de på vippen, vil de garantert velge venstresiden. Jeg kan ikke forstå hvilken konsesjon vi skulle ha gitt for å flytte dem over på borgerlig side, sier hun om partiet som blant annet vil legge planene for E18-utbygging vestover i skuffen.
Jeg er katastrofetenker av natur
- Men nå har det vært borgerlig styre i 18 år i Oslo. Høyre føler kanskje at dere har monopol på denne byen?
- Overhodet ikke. Jeg er katastrofetenker av natur og tar ingenting for gitt. Og det er alltid jevnt i Oslo, bare noen hundre stemmer kan avgjøre.
