Skitten og dansbar

ROSKILDE (SIDE2): Gorillaz
Roskilde, Orange Scene

Det startet med «Orchestral Intro» og «Welcome To The World Of Plastic Beach» og terningkast seks, det dabbet av på en skuffende versjon av «Kids With Guns» til en femmer, og til tross for iherdig innsats fra Yukimi Nagano på blant annet «Empire Ants», nærmet det seg midtveis en firer på terningen.

Men Gorillaz og Damon Albarn har nok venner (selv om lista var noe kortere enn på bandets tidligere festivalkonserter i sommer) til å levere kveldens varer. Albarn har allerede vist hva han har å by på gjennom Blur og musikalske sidesprell via afrikanske rytmer og arabiske toner, elementer han har dradd med også inn i gorillaenes verden.

Med Snoop som kjærkomment spøkelse på lerretet, Bobby Womack absolutt til stede og strykere og blåsere som lydbare kulisser, ble det fest foran Orange scene uansett.

På menyen sto låter både fra deres siste plate, Plastic Island, men nærmest selvsagt - også hits av allsang- og publikum-i-ekstase-typen ala White Flag og Clint Eastwood.

At Albarn selv så ut til å få tårer i øynene da jordet foran scenen ble opplyst av hundrevis av lightere da Womack gjorde første encore-låt og takket fra dypet av sitt hjerte, gjør det også mer troverdig.

Og dersom noen noensinne har brydd seg, - Gallagher-brødrene kan fortsette å krangle som småjenter seg imellom - Damon og Co har for lengst bevist hvem som har noe å by på musikalsk.

Publikum lot seg ikke be mer enn en gang - og svinset stussen og ustø ben til «Dirty Harry» og «All I wanna do is Dance»...

Slik åpnet Roskilde: - Lev! Lev! Lev!

Side2er på Roskilde - følg med for daglige festivalsaker og anmeldelser!