Skating og skyld

Litt i overkant dvelende og poetisk om skyldfølelse fra skatermiljø.

Publisert

Paranoid Park - USA, 2007. Regi: Gus van Sant. Med: Gabe Nevins, Danile Lie, Taylor Momsen, Jake Miller

Aldersgrense: 11 år, anbefalt ungdom/voksne

Etter at han slo gjennom med de briljante indiehitene Drugstore Cowboy og I drift mot Idaho, begynte Gus van Sant å flørte med større Hollywoodproduksjoner. Dette førte så til en motreaksjon, i form av en rekke filmer som synes å bevege seg lengre og lengre vekk fra den klassisk narrative hovedstrømmen.

Denne sistnevnte retningen hans har vist seg å resultere i noen svært vellykkede filmer, som det Gullpalmebelønnede skolemassakreeposet Elephant, og noen mindre sådan, som det innadvendte, Kurt Cobain-inspirerte dopdramaet Last Days. Paranoid Park plasserer seg et sted midt i mellom de to.

Her er Van Sant tilbake hos skoleungdommen, som han igjen skildrer med unge amatører foran kamera – store deler av rollebesetningen har han angivelig funnet på MySpace. De gjør alle gode jobber, ikke minst Gabe Nevins som hovedpersonen Alex.

Handlingen sentrerer seg rundt denne tenåringens hverdag, bestående av skating med de store gutta på rampen i det de kaller Paranoid Park, men også problemer på hjemmebanen med både familie og kjæreste. Det handler om skyldfølelse, da vi ganske tidlig skjønner at han er involvert i et dødsfall som nylig har skjedd ved parken - men ikke hvordan.

Filmen inneholder flere tidshopp og er svært dvelende og poetisk, og til en viss grad klarer den med dette å gjengi hovedpersonens på samme tid paranoide og distanserte sinnsstemning. Samtidig gjør disse grepene filmen litt i overkant subjektiv og litt i underkant narrativ, slik at vi aldri blir dratt helt inn i historien som fortelles. Paranoid Park er dermed aldri så gripende som Elephant, men er heldigvis heller aldri så ekskluderende som Last Days.