Skarpt, klamt og morsomt
Original britisk romantikk som taler komediemester Richard Curtis midt imot.
I Give It A Year - Storbritannia 2013. Regi: Dan Mazer. Med Rafe Spall, Rose Byrne, Anna Faris, Simon Baker, Minnie Driver, Stephen Merchant.
Aldersgrense 15 år
Josh og Nat møtes en nyttårsaften og etter sju måneder gifter de seg.
- Jeg gir dem et år, bemerker brudens søster Minnie Driver tørt når lillesøsteren står i kirken. Og det er altså det året vi som publikum får følge. For i motsetning til de skjønneste Richard Curtis-komedier som «Fire bryllup og en gravferd» og «Love Actually», er «I Give It A Year» hakket mer kynisk og vel så det. For som vi snart skal se, Josh og Natasha er ikke helt kompatible og de blir det ikke mer ettersom månedene går.
Dan Mazers komedie er ikke så finpolert som Richard Curtis, men den spiller på en slemmere måte på de samme strengene. Her er den ultrapinlige presten, den enda pinligere barndomsvennen med årets grusomste forlovertale og et par skikkelig skrekkelige svigerforeldre.
Det er en godt gjenkjennelig historie om de gode vennene som slett ikke går sammen, den ene vennen du egentlig ikke kan ta med deg til noen og den gryende forståelsen av at du skjønner at mannen din er en dust.
Det blir både skarpere enn det vi er vant til å se, samtidig som Mazers film mangler finessen og timingen som gjør Curtis' komedier så uovertruffent festlige. «I Give It A Year» er rett og slett ikke historien om to mennesker som vokser sammen, men som faller fra hverandre. Rafe Spall gjør en god og likandes rolle som forfatteren Josh. Og Simon Baker som den amerikanske forretningsmannen Gus fremviser både sjarm og intellekt.
Minnie Driver som eldstesøsteren har imiderltid de beste replikkene med mest pisk og snert og ser ut til å fryde seg i rollen.