Skarp kritikk av skjønnhetsbransjen

Forbrukerrådet kritiserer skjønnhetsklinikker, fordi de gir kundene for lite informasjon om risiko og rettigheter.

Dette kommer fram i en bloggpost på Forbrukerrådets nettsider i dag.

I følge bloggposten har mer enn hver tredje nordmann benyttet seg av såkalt alternativ behandling, som for eksempel rynkefjerning ved hjelp av Restylane.

Forbrukerrådets testere oppsøkte ni klinikker i Oslo, og én i Bergen. Disse testerne viste interesse for behandling med Botox eller Restylane, samt fettfjerning ved hjelp av såkalt body sculpting.

Resultatene var nedslående. 

Følger ikke loven

I følge Forbrukerrådet var behandlerne på de fleste klinikkene autorisert helsepersonell, som etter helsepersonelloven er pliktig til å ha kunnskap om loven, og til å videreformidle denne kunnskapen til kundene.

Forbrukerrådet mener derimot at ingen av klinikkene de besøkte ga tilfredsstillende informasjon om behandlingene.

– Risiko og bivirkninger blir nærmest avfeid som «lite sannsynlig» og «mikroskopiske». De snakker heller ikke om risiko uoppfordret. Vi må aktivt spørre og dra ut informasjon om hvilken risiko behandlingene innebærer, sier Anne Haabeth Rygg, fagdirektør for offentlige tjenester i Forbrukerrådet.

Forbukerrådet fant heller ikke informasjon om mulige bivirkninger på klinikkenes nettsteder.

Middelet avgjør

Det er middelet som avgjør hvilke rettigheter du som forbruker har. Botox brukes for eksempel både til rynkefjerning og i behandling av lidelser som migrene, og er derfor regulert som et legemiddel.

Dette gjelder ikke for produkter som Restylane, og derfor er rettighetsvernet svakere for forbrukere som blir behandlet med dette middelet.

Vil ha lovendring

Per i dag fører myndigheten tilsyn med markedsføringen av slike behandlinger. Det føres ikke tilsyn med selve behandlingsmetodene, og det gripes bare inn dersom det er straffbare forhold.

Nå tar Forbrukerrådet til orde for en lovendring.

– Vi vil at helseministeren skal sørge for lovendring for å verne forbrukerne bedre. Det er tross alt snakk om helsa vår, og da må forbrukerne få vite om risikoen og hva slags rettigheter som gjelder. Vi får vite mer når vi kjøper en brødrister, sier Anne Haabeth Rygg hos Forbrukerrådet.