Sjokkerte studentene med intim hjemmelekse

Trond-Viggo Torgersen startet på medisinstudiene tidlig på 70-tallet, men fikk ikke drevet klinisk arbeid i så mange år. Allerede mens har var student startet TV-karrieren, som etter hvert også førte til jobben som barneombud.

Da han i fjor høst fikk forespørselen om å være gjesteforeleser for medisinstudenter ved Universitetet i Bergen, var han likevel aldri i tvil.

- Jeg har truffet mange pasienter i forbindelse med turnuspraksis i distriktene, så jeg følte at jeg likevel har en stor pose med menneskemøter. Samtidig har jeg ikke kommet i grøfta og er lei pasienter. Jeg kan også se undervisningen med andre øyne, sier Trond-Viggo Torgersen til Nettavisen.

Professor Edvin Schei, som inviterte Torgersen, håpet på et par timer med den populære TV-legen. Men Torgersen ble like godt med på hele semesteret. Nå gjør han seg klar til å møte nye studenter ved universitetet.

- Bruke min erfaring

- For meg var det en anledning til å lære noe selv og bruke min erfaring hvis jeg kunne være med over tid. Jeg ble så glad for at noen fra faget mitt følte at det jeg har erfart kunne brukes til noe, sier han.

Det er i forbindelse med kurset «pasientkontakt» at 62-åringen har forelest.

Han og professor-makker Schei ble enige om at medisinstudentene burde vite mest mulig om det å være pasient før de er ferdig utdannede leger.

Sendte studentene hjem til pasientene

- I de tilfellene hvor studentene har opplevd å være pårørende eller pasient har vi utnyttet det. Men i tillegg sendte vi fire studenter av gangen hjem til syke mennesker for å finne ut hvordan det er å ha sykdommen og hvordan syke de faktisk er, sier han.

Studentene møtte for eksempel en gammel mann som lærte dem om ensomhet og hvordan det er å bli blind når man har ansvaret for en dement kone, en ung mor med en treåring med nyoppdaget diabetes, som fryktet føling om natten og som fikk sprikende råd fra legene. De var også hjemme hos en kunstner som mistet sin gravide kone i en bilulykke og som fant trøst i alkoholen.

Ikke det samme som god lege

Etter hjemmebesøkene tok studentene med seg deres «pasient» tilbake til universitetet hvor de fortalte og intervjuet personene foran hele studentgruppen.

- Å være en god medisiner er ikke det samme som å være en god lege. Det å lære seg å være en god lege har vært stemoderlig behandlet. Det er veldig mye selvlæring, prøving og feiling og manglende veiledning. Du må være et helt menneske i møte med pasientene. Noen ganger trengs en tekniker, en forsker eller en samtalepartner. Det aller beste læremiddelet for medisinere er pasientene. Og elevene lærer mye om å snakke med folk etter å ha møtt til sammen nesten 40 personer.

Ikke spesielt underholdende

Undervisningsmetoden har blitt premiert av universitetet for beste undervisning på medisin.

Han forteller at det ikke har vært problematisk å være «kjendisforeleser».

- Mange av studentene visste hvem jeg var. Men for dem som er andre generasjon fra en annen kultur, eller svenske, var det ikke noe poeng at jeg var kjent. Jeg er ikke spesielt underholdende i undervisninger, men forsøker å være aksepterende, vennlig og direkte, sier Trond-Viggo Torgersen.

Putte finger i rumpa

Og den direkte stilen fikk elevene virkelig kjenne på da de fikk en relativt intim hjemmelekse. De ble nemlig bedt om å stikke en finger i sin egen rumpe og erfare hvordan det kjennes.

- Elevene reagerte veldig rart på den leksen. Vi snakket om fordommer. Rektalundersøkelse er noe av det første en lege kommer til, og ofte har de ikke prøvd det selv engang. De må lære å overstige sin egen sjenanse. Jeg forklarte dem hvordan og når de kunne gjøre dette og det ble masse fnis og latter.

Uken etter da Torgersen skulle sjekke hvor mange som hadde gjort hjemmeleksen, ble han skuffet.

- Det var ikke så mange som hadde gjort det eller ville innrømme at de hadde gjort det. Det handler om å tørre. En lege kommer i fryktelig mange pinlige eller vanskelige situasjoner og kan komme til å slite med sine egne følelser. Bare det å være med på sin første operasjon hvor du ser en lege skjære i et annet menneske når du tidligere bare har skåret deg selv i fingeren eller sett en operasjon på TV kan være krevende.

Må se hele mennesket

I en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening forteller Torgersen til makker Edvin Schei om sin tid på medisinstudiet:

«Overlegen gikk først inn på sykerommet, rett til fotenden og løftet av dynen for å vise frem vaskulitten (betennelse i blodåreveggen, journ. anm.) på leggene. Du og dine to kompiser gikk demonstrativt til hodeenden, tok pasienten i hånden og presenterte dere, spurte hvordan han hadde det, om det var greit at dere undersøkte beina. Overlegen ble rød. «Vi hadde snakket om det lenge, at vi ville finne måter å protestere på. Vi så jo at underviserne ikke tenkte på hvordan pasientene hadde det.»»

- Jeg har masse erfaring i å bli undervist av andre leger. Og som alle andre har jeg hatt fryktelig mange veldig flinke lærere og fryktelig mange dårlige lærere. Jeg har møtt mange uproffe leger, og leger av den gamle skolen som var veldig autoritære sykehusleger. Her har mye forandret seg, blant annet har kvinnelige leger bidratt til det. Det er viktig at leger ser mennesker som en helhet. Ikke bare «der kommer et bein jeg skal behandle». Leger må involvere seg i pasienten, men uten å bære hele verden på sine skuldre.