Sjarmerende om sex og surrogati

The Sessions - USA 2012. Regi: Ben Lewin. Med: John Hawkes, Helen Hunt, William H. Macy, Moon Bloodgood

Aldersgrense: Tillatt for alle (egnethet: voksne)

«The Sessions» er basert på det selvbiografiske essayet «On Seeing a Sex Surrogate» fra 1990 av poeten og journalisten Mark OBrien, som beskriver hvordan han i en alder av 38 bestemte seg for omsider å miste jomfrudommen ved hjelp av en profesjonell sexarbeider.

OBrien, som spiles av John Hawkes, hadde nemlig et vanskeligere utgangspunkt for å debutere enn folk flest. Etter å ha blitt rammet av polio som barn, var han avhengig av å ligge i en jernlunge som hjalp ham med å puste, og var generelt sterkt bevegelseshemmet.

Noen få timer i uka kunne OBrien imidlertid være ute av den mekaniske lungen, og noen av disse benyttet han til tittelens «sessions» med en seksual-/helsearbeider ved navn Cheryl Cohen-Greene, i filmen gestaltet av Helen Hunt.

Mens man her hjemme diskuterer surrogater som bærer fram barn, tar denne filmen for seg en annen betydning av begrepet (filmen skulle sågar hete «The Surrogate», men lot være i konkurranse med Bruce Willis-skuffelsen «Surrogates»). I «The Sessions» dreier det seg om såkalte sex-surrogater, en type helsearbeidere som hjelper folk som av ulike grunner har problemer med å få tilfredsstilt sine seksuelle behov.

Veteranen Ben Lewin har laget en sjarmerende og hjertevarm film på lavt budsjett, som ble en uventet publikumsvinner under fjorårets filmfestival i Sundance – og deretter tatt under lanseringsvingene til Hollywood-giganten Fox.

John Hawkes, som tidligere har spilt langt mer sjuskete karakterer i «Winters Bone», «Martha Marca May Marlene» og «Deadwood», gjør en svært beundringsverdig og fysisk utfordrende prestasjon i hovedrollen, som skuffende nok ikke ga ham en ny Oscar-nominasjon. Nominert ble derimot Helen Hunt for sin kvinnelige birolle, hvor hun også gjør en god figur (med og uten klær) – til tross for at hun mangler noe av Hawkes presisjon og varme.

I tillegg spiller William H. Macy OBrians betrodde prest, som gjennom deres samtaler blir en slags komisk ventilering filmen igjennom – selv om disse scenene strengt tatt kunne vært fjernet fra manuskriptet. For det må sies at manusforfatter og regissør Lewin har spredt handlingen utover i overkant mange karakterer, og «The Sessions» ville like fullt være prisverdig varm og humoristisk uten den jevnlige praten med pateren.

Man kan dessuten innvende at det er litt uklart hva filmen faktisk sier om det kontroversielle yrket, all den tid dens versjon av Cheryl Cohen-Greene møter følelser som utfordrer profesjonaliteten filmen i utgangspunktet synes å hylle.

Ikke desto mindre er «The Sessions» et godt og engasjerende utgangspunkt for en velkommen debatt, og en triumf for hovedrolleinnehaver John Hawkes.