Sissel Kyrkjebø: – Det må du bare glemme å tenke på

Når Sissel Kyrkjebø (56) først setter i gang med et nytt prosjekt, gjør hun det aldri halvhjertet. Likevel er det få ideer sangstjernen har båret med seg så lenge og så nært, som det å lage et helt eget album med vuggesanger. Nå er det endelig her: En stille og varm plate for barn fra 0 til tre år, samt en sangbok som ble til nærmest over natten!

– Jeg ville at det skulle høres ut som om jeg satt på barnerommet og sang. At det skulle være helt nært. Ikke noe stort orkester, ingen fasade. Bare stemmen, den roen jeg sang mine egne barn i søvn med, beskriver hun.

Allerede da Sissel fikk sitt første barn, Ingrid (29), for snart tre tiår siden, plantet en av de hun var i barselgruppe med en idé i henne.

– En av de andre mødrene sa: «Kan ikke du spille inn et vuggesang-album? Jeg kan ikke synge, men jeg skulle ønske barnet mitt kunne sovne til stemmen din.» Jeg ble litt forlegen da, men tanken har aldri sluppet taket.

At prosjektet endelig ble virkelighet nå, henger sammen med en ny rolle i livet, nemlig at hun har blitt bonusbestemor.

– Da jeg fikk bonusbarnebarn, kjente jeg plutselig: Nå må jeg gjøre det. Nå må disse sangene ut i verden. Man vet jo aldri hvor lenge stemmen holder, og tanken på at barnebarna skal sovne til min stemme, er veldig koselig. 

Hun har selvsagt testet dem på den lille også.

– Det funker! Altså … Ikke hvis barnet har feber og kolikk, da. Da er det bare mamma og pappa som gjelder. Da hjelper det ikke at bonusbestemor kommer og synger, humrer hun.

Stemmen som trygghet

Mange småbarnsforeldre frykter at de «synger for dårlig». Det rister Sissel bare på hodet av.

– Det må du bare glemme å tenke på, sier hun med et smil og fortsetter: 

 – For barnet ditt er stemmen din den vakreste stemmen i verden. Vuggesang handler om trygghet, ro og det å være der. Ikke om teknikk.

Hun minner om noe vakkert:

– Når du synger for et spedbarn, hjelper du faktisk hjernens utvikling. Det er ikke bare en sang, det fremmer språk og det kognitive. Det er hjernestimulering og nærhet i samme pakke.

Les også: Mia Gundersen: – Min første jul som bestemor

Jobber med ektemannen

I tillegg til den nye platen – «Vuggesanger», har hun også gitt ut en sangbok med samme navn. Den ble til ved en plutselig innskytelse.

– Jeg våknet en morgen og kjente: «Vi må lage en bok! Dette holder ikke å bare være en plate».

Sammen med ektemannen Ernst Ravnaas (70), som har en lang karriere som advokat bak seg, skrev hun tekster til både små og store lesere.

– Det var kanskje ikke det jeg hadde sett for meg at vi skulle lage sammen, men gud så gøy det har vært.

Ernst har også bidratt på åtte av lydsporene på platen.

Gunvor Rasmussen står bak illustrasjonene i boka, som Sissel omtaler som «jordnære og følsomme».

– Det gir rom for samtaler og små historier når barnet blir større. Det blir en liten kulturarv man kan ta med videre.

Les også: Espen Eckbo: – Jeg har noen litt mystiske ting under utvikling

På juleturné

Sissels årlige juleturné er godt i gang, og for første gang har hun med seg en gjesteartist, svenske John Martin Bengtsson.

– Han er en fantastisk musikalartist, og vi har jobbet sammen flere ganger i Finland. Det er utrolig fint å dele scenen med ham.

Julemusikk er Sissels nerdete lidenskap, og hun elsker å se hvordan tradisjonene glir over landegrenser.

– Danmark og Norge har mye felles i den gamle tradisjonelle musikken, mens Sverige har sitt eget spor. Plutselig hører du en sang alle svensker kan, men ingen i Norge har hørt. Jeg elsker sånt.

For Sissel begynner julen først når hun kommer hjem etter turneen, gjerne tett opp mot lille julaften.

– Da er det pinnekjøtt, juletre og den første, rolige koppen med te mens snøen ligger utenfor. Vi bor sånn til, at vi så langt ikke har opplevd å ikke ha en hvit jul, beskriver hun entusiastisk.

– Vi gjør julen helt «low key». Ikke syv sorter, ikke stress. Bare å være sammen.

Fra barndommen bærer hun med seg minnene om generasjoner rundt bordet, latter og varme.

– Det er samholdet jeg husker sterkest.

Nå gleder hun seg til å feire med en ny liten generasjon.

– Det blir jo magisk å gå ut og finne juletre med en som aldri har gjort det før, sier Sissel.

Les også: (+) Svigers nekter å endre juletradisjonene, og det knuser hjertet mitt

Øyeblikk med frysninger

Blant alle de sterke øyeblikkene Sissel bærer med seg fra et langt liv på scenen, er det ett som fremdeles får henne til å stoppe litt opp. Det handler om moren Laila (91), og en helt spesiell sangopplevelse.

Sissel forteller hvordan hun en dag, helt uventet, hørte moren nevne at hun som ung hadde deltatt i en talentkonkurranse.

– Hun fikk aldri lov å synge den sangen som hun egentlig ønsket å synge, forteller hun.

Da moren avslørte hvilken sang det var: «It Had To Be You», sa det, som hun beskriver det, bare pling. En idé om et musikalsk samarbeid var skapt!

Hun klarte å lokke moren med seg ned i studio. Moren var 83 år og hadde ikke sunget sangen siden hun var tenåring. Likevel satt den der, som om den hadde ventet på å få slippe ut igjen. Sissel tok opptaket med seg videre, uten å si altfor mye om hva hun planla.

På den kommende turneen sin fortalte hun historien fra scenen før hun trykket på play.

– Om ikke stemmen hennes når hun var 15–16 år kunne fylle konsertsalen, så kan i hvert fall stemmen hennes nå når hun er 83, fortalte hun publikum.

Så fylte morens stemme rommet. Helt alene. A cappella. Deretter kom bandet inn, og Sissel sang duett med henne. Mor og datter, side om side.

Grip øyeblikket

Da hun spilte av opptaket hjemme for foreldrene før konserten, snudde moren seg mot faren og sa: 

– Jeg tenkte på deg.

– Akkurat det, glemmer jeg aldri. Det er et veldig koselig og sterkt minne, medgir Sissel.

For Sissel er vuggesang-prosjektet egentlig et uttrykk for en livsfilosofi, nemlig å gripe øyeblikket.

– Noen ting må man bare gjøre. Ikke vente. Ikke tenke for lenge.