Sirkus skrekk

Insidious 2 - USA, 2013. Regi: James Wan. Med: Patrick WIlson, Rose Byrne, Ty Simpkins, Lin Shaye, Barbara Hershey, m. fl.

Aldersgrense: 15 år

Vi plukker opp tråden med familen Lambert rett etter de horrible hendelsene i den første filmen. Far Josh (Patrick Wilson) reddet sin sønn Dalton (Ty Simpkins) fra demonen som lagde livet deres til et rent helvete og de tror at alt er i sin skjønneste orden. På grunn av politiets etterforskning av åstedet flytter familien inn til Joshs mor (Barbara Hershey), som bærer på en hemmelighet angående Josh. Han var nemlig som sin sønn, plaget av et ukjent vesen som ung. Den paranormale forskeren (Lin Shaye) som hjelper familien, hypnotiserer Josh til å glemme alt om hva han har opplevd. Men alt kommer selvfølgelig til overflaten når de oppdager at demonene har fulgt etter dem.

James Wan fikk sitt gjennombrudd med «Saw» (2004), som fikk en rekke oppfølgere. Pengene han og sine kompanjonger tjente på de filmene ble til produksjonselskapet Blumhouse. Under det navnet har de levert en rekke kassasuksesser innen skrekksjangeren, nå sist den fabelaktig skumle «The Conjuring» som også kom i år. De står også bak «The Purge» som får sin premiere 31. oktober, dagen før «Insidious 2». Mye snacks for de som liker horror den helgen altså.

For «Insidious 2» har blitt en utrolig underholdende opplevelse! Den tar alle triksene som den første brukte og tråkker hardt ned på gassen. Det er ikke langt mellom hver gang det legges opp til et skikkelig skvett og den oppnår den herlige berg og dalbane-følelsen som man ønsker at en skrekkfilm skal levere. Den er aldri brutal og ufin, men danser fjærlett på grensen til tullete. Og det er lite blod og gørr, så den passer fint for de med sensitiv mage.

Det er nemlig litt av en blandet lapskaus som står på bordet når det gjelder historien i filmen. Den blander inn den første filmen i historien på et spennende sett. Ikke helt ulikt hvordan «Saw»-filmene viklet seg inn i hverandre, men på en langt mer elegant måte. Wan bruker aldri for lang tid på forklaringer og man må virkelig bare godta alle twistene som historien har. Til tider er det så mye som skjer på en gang at man må bare følge med og stille spørsmålene man sitter med etter at filmen er ferdig.

Skuespillerne gjør en fin jobb i «Insidious 2» og de har tatt oppgaven på alvor. Ros til Wan som virkelig får mye ut av sine utvalgte. Faren for overspill er alltid til stede, men det er tross alt en skrekkfilm, så det er bare som forventet.

«Insidious 2» er herlig tullete og har en rekke nervepirrende scener. For oss som elsker horror, føles dette som et kjærlighetsbrev til sjangeren med litt av alt. Referanser til filmer som «The Shining» (1980), «Poltergeist» (1982) og «The Amityville Horror» (1979) sørger for at nerdene kan fornøyd gni seg i hendene og de uskyldige kan vri seg i setene. Vil du derimot ha en mer seriøs skrekkfilm, så se «The Conjuring».