Siri Martinsen: - Jeg tror at mange som kjøper pels ikke er klar over at de bidrar til dyrehold i bur

(SIDE2): - Vi merker tydelig at avgjørelsen fra regjeringen sist fredag opprører folk. En måte å vise det på er å gå i vårt fakkeltog.

NOAH-leder Siri Martinsen (43) snakker om stortingsmeldingen om pelsdyrnæringen som ble lagt frem forrige uke. Regjeringen valgte å la pelsdyrnæringen bestå, men innførte - ifølge seg selv - strengere regler.

- Det er det som er så irriterende! Departementet sender ut en pressemelding hvor det står: «kraftig skjerping av kravene». Men hvis du leser meldingen, så er det nærmest ingen reell skjerping, sier hun opprørt.

Les også: Sier folket har talt i pelssaken - men én av tre er fra utlandet.

- Hjelper det?

Martinsen er en av landets mest dedikerte motstandere av pelsdyroppdrett. Vi møter henne på Filmens hus i nærheten av NOAHs kontor i Oslo noen dager før de arrangerer sitt årlige fakkeltog mot pels. I år er det trettende gangen de arrangerer fakkeltog, og over hele landet er pelsmotstandere klare for få frem budskapet.

- Det naturlige spørsmålet er: Hjelper det? spør Martinsen.

- Når man jobber med dyrs rettigheter må man være både tålmodig og utålmodig på samme tid. Man kan ikke lene seg tilbake og si: «Ja, ja, det blir vel bedre en gang». Samtidig må man erkjenne de fremskrittene man har, sier hun.

For fremskritt har de definitivt hatt i løpet av de tretten årene med fakkeltog. I det første toget i 2003 var det bare rundt hundre fremmøtte personer. I fjor var det 8000 personer i 24 byer, og i år håper de på enda flere. De siste årene har det vært Europas største markering for dyr.

- I begynnelsen hadde vi ingen politikere som holdt appell. Så kom Miljøpartiet de grønne og SV, og de andre partienes ungdomspartier kom gradvis på banen. Deretter partier som Arbeiderpartiet og Venstre. Så vi har hele tiden hatt små, men likevel tydelige skritt.

- I år har vi appellanter fra FRP og er lovet fra Høyre. At det nå er åpen debatt i begge regjeringspartiene sier noe om at denne prosessen faktisk har hjulpet - å vise folkeengasjementet, og å være standhaftige år etter år. Det er bevegelse i nesten alle partiene, sier hun.

Les også: Mattilsynet: – Vanskelig å sikre god dyrevelferd hos oppdrettere.

Ble tidlig engasjert

Som barn var Martinsen interessert i dyr og natur. Da hun var fem-seks år gammel, flyttet det inn en katt til familien.

- Da bodde jeg i Sverige, og vi skulle flytte til Norge. Så jeg husker at jeg måtte få en nabo til å love at katten skulle få bo hos henne, minnes hun.

Interessen for dyr fortsatte, og med årene forsto hun at ikke alle dyr har det godt.

- Jeg begynte å tenke over hvordan dyr blir behandlet da jeg var i 12-13-årsalderen. Man finner etterhvert ut av hva som skjer innenfor for eksempel kjøttindustrien. Jeg prøvde tidlig å bli vegetarianer, sier hun.

Hun var 12 år gammel da hun først bestemte seg for å kutte ut kjøtt, men avgjørelsen ble tatt for alvor 4 år senere.

- Jeg visste jo at dyr måtte dø for å lage kjøtt, og jeg ville ikke være delaktig i det. Men det er interessant - over en periode "glemte" jeg det i hverdagen likevel. Men da jeg var 16 tok jeg meg i nakken og ble vegetarianer for alvor. Jeg tror noen har det slik med for eksempel pels også - man er ikke nødvendigvis enig i det som gjøres mot dyrene selv om man kjøper produktene, fordi det er en vane.

Fikk en løpeseddel

Det var flere ting som gjorde Martinsen bevisst på dyrenes velstand. En tur på Kongsgården fikk henne til å forstå at de samme dyrene ikke ville være der neste år, fordi de skulle bli spist.

En annen viktig hendelse, var da hun fikk en løpeseddel stukket i hånden på gata da hun var 11-12 år gammel. På løpeseddelen sto det om dyreforsøk.

- Det er i hvert fall noe som taler til fordel for å engasjere seg, at noe så enkelt som en løpeseddel kan starte et helt liv av engasjement.

Første veterinær uten dyreforsøk

Da Martinsen ble 16 år gammel, var hun sikker på at det var dyr og dyrs rettigheter hun ville jobbe for. Etter videregående ville hun derfor utdanne seg som veterinær. Dyreforsøkene under veterinærstudiet var imidlertid en hindring og gjorde at hun i stedet valgte legestudiet.

- Så var det jammen dyreforsøk der også, sier hun.

Siden hun uansett måtte bruke tid på å finne alternativer til dyreforsøk, fant hun ut at hun like gjerne kunne velge veterinærstudiet likevel. Målet var å bli den første veterinær ved Norges Veterinærhøgskole som ble utdannet uten å utføre dyreforsøk.

- Det ble godt mottatt av studentene. Det var mange som ville det samme, men som følte seg presset av enkelte lærere til å la være, sier hun.

Hun fikk selv kjenne på presset fra lærerne, men fikk også hjelp underveis.

- Etter hvert var det støtte blant noen av lærerne. De syntes at dette var gjennomtenkt. Andre lærere var ganske lite imøtekommende, sier hun.

I ettertid har antallet dyreforsøk på veterinærhøgskolen gått ned.

- Flere av forsøkene jeg kjempet mot er fjernet. For eksempel var det et forsøk hvor man tar livet av frosker for å bruke deler av dem i en fysiologiforsøk. Det var tilsynelatende veldig viktig for lærerne da jeg gikk der, men viste seg å ikke være viktig i det hele tatt.

Ble veganer

Som 16-åring valgte Martinsen å bli vegetarianer. Etter hvert gikk hun et steg videre og ble veganer.

- Melk og egg har aldri vært stor del av kostholdet mitt, så jeg har nok vært veganer lenger enn jeg husker, sier hun.

For henne har det aldri vært problematisk å være veganer. I møte med med mennesker NOAH møter i sitt arbied og som kontakter organisajsonen, ser hun at det nå blir stadig lettere for alle å kutte ut kjøtt og animalske produkter.

- De siste årene har det blitt lettere og lettere og vanligere og vanligere for hvert eneste år. Nå har man for eksempel en stor reklamekampanje på Narvesen Oslo S hvor det står Veganpølser over hele butikkfronten, smiler hun.

- Politisk bestemt kjøttforbruk

Hun føler at det norske samfunnet i stigende grad er positivt til å droppe dyreprodukter.

- Når man har jobbet lenge med å si at det er fullt mulig å spise god og sunn mat uten dyreprodukter, og så plutselig blir det vanlig - det er gøy å se!

Likevel kan hun forstå at ikke alle tar samme valg som henne.

- Det er klart det kan være vanskelig å endre det som kalles tradisjonen, sier hun, men hun spør seg samtidig hvorfor det er sånn.

- Det har ikke alltid vært "tradisjon" at man spiser kjøtt tre ganger om dagen i Norge. I etterkrigstiden var det et stort fokus på at levestandarden skulle opp. Og på en merkelig måte ble det koblet til animalske produkter: Alle skulle ha melk og kjøtt - det var politisk bestemt at dette var bra, sier hun.

Fra sin egen barndom husker hun en reklamekampanje som sa "Melk er livet".

- Det er et ganske drøyt budskap. Du får assosiasjoner til at du ikke kan overleve uten melk. Det er klart at det påvirker folk, sier hun.

Vanskelig å forklare

Fordi folk er så vant til at alle spiser dyreprodukter, har det også vært vanskelig å bryte ut av det tradisjonelle mønsteret.

- Det kan være vrient å bryte med en tradisjon, å forklare mor og far hvorfor man skal ha en annen julemiddag. Men tradisjoner er i forandring, og plutselig endres de uten at man tenker så mye over det lenger. Plutselig er nøttestek en helt naturlig del av julemiddagen.

I fremtiden tror hun det blir enda vanligere å droppe kjøtt.

- Jeg tenker absolutt at kjøttforbruket vil gå ned når det blir vanligere å velge alternativer uten kjøtt. Flere vil spørre seg hvorfor vi egentlig spiser dyr når man så lett kan la være. Når man kan spise en god veganpølse på Narvesen, hvorfor skal man kjøpe kjøttpølse i tillegg? sier hun.

Vet ikke at de kjøper pels

Holdningene til pels er også i stadig endring. De store pelskåpene har for lengst forsvunnet, og fuskepels er mer naturtro.

- Jeg tror at flere som fortsatt kjøper pels, i hvert fall blant yngre forbrukere, ikke er klar over at de samtidig bidrar til at dyr sitter i bur. Vi så det allerede på 1990-tallet, at kragene og duskene - pelsdetaljene - gikk under radaren til forbrukeren. Mange kan være mot pels og synes det er ille med dyr i bur, men likevel går de med pelsdetaljer, fordi de ikke er klar over at det er det som er pels. Noen tror kanskje at det er fuskpels - og feilmerking av dyrepels har også forekommet.

- Selvfølgelig er det også noen som mener at dyr ikke teller, og at de kan brukes for menneskers forgodbefinnende. De finnes de også, men de er nok ganske få, sier hun.

- Sånn var det før også

Det bringer oss tilbake til stortingsmeldingen fra forrige uke. Mens politikerne hevdet at dyrene skulle få det mye bedre, mener Martinsen at det ikke er noen reell forskjell.

- Den eneste endringen er at det bare skal være to mink i hvert bur. Men sånn var det før også - før "gruppehold" ble det anbefalte fra myndighetene. Så oppdager man at det blir flere skader, og nå går de tilbake til slik det var for noen år siden, sier hun.

I tillegg er det skrevet inn blant annet at dyrene skal ha aktivitetsobjekter.

- Aktivitetsobjekter står allerede i forskriften - men en trepinne i buret gir ikke dyrene livskvalitet av betydning. Nå skal man altså ha en paragraf som understreker den paragrafen man hadde fra før. Det er absurd - forskriften gjelder faktisk. Dersom den ikke følges av næringen er det anmeldelse som er rett reaksjon, ikke flere av de samme paragrafene, sier hun.

Pengene bestemmer

Hvorfor gjør ikke politikerne noe mer enn dette?

- Jeg syns det begynner å bli et veldig godt spørsmål som det er vanskelig å svare på. Hvorfor er det denne type politisk treghet når det gjelder pelsdyrsaken, og også andre saker som har med dyrs rettigheter i Norge, sier hun.

Hun mener at skylden ligger hos næringspolitikerne:

- Det er en tragedie at dyrevern sorterer under Mat- og landbruksdepartementet, som er et næringsdepartement. Det er at noen tjener penger på noe, forsvarer tydeligvis de fleste former for belastning for dyrene i landbruksdepartementets øyne, sier hun.

Har ikke bedret seg

I løpet av de 26 årene Martinsen har vært aktiv i kampen mot pelsdyroppdrett, burde hun vel ha sett en forandring. Har det blitt bedre gjennom årene?

- Det har blitt mye bedre med hensyn til at det norske samfunn nå i stor grad er imot pelsdyroppdrett - enten det gjelder motebransjen, fagmiljøer eller folk flest. Men for dyrene i burene har det ikke vært konkret bedring å snakke om, sukker hun.

Det er riktig nok opprettet en sertifiseringsordning som sier at det skal være veterinærbesøk på farmene noen ganger i året.

- En veterinær på besøk kan ikke gjøre noe med det grunnleggende problemet - at dyrene står i trange bur. Det som virkelig har noe å si for dyrenes opplevelse av sin hverdag, er det bare politikerne som kan gjøre noe med.

Se Siri Martinsen fortelle hva som kan gjøres for at dyr i Norge skal få det bedre:

Screen9v2

Ikke personlig

Martinsen synes det er viktig å understreke at NOAH alltid har vært opptatt av dyrene, ikke pelsbøndene.

- Det kan være lett å tenke: «Hvordan kan man sperre dyr inne i bur og si at det er greit?» Men man må se forbi enkeltmenneskenes handlinger, og se på hva vi som samfunn tillater å gjøre mot dyr. Dette ansvaret ligger ikke primært på bøndene, det ligger på oss alle - det ligger nå på Stortinget. NOAH synes det er viktig å ha det fokuset - dette handler om hva Norge gjør mot dyr, ikke hva en gruppe enkeltpersoner gjør.

For det største problemet, er at dyrene ikke har det bra når de lever i bur.

- NOAH har alltid fokusert på at dyrene faktisk sitter i bur og ikke får leve i sitt naturlige miljø. Hvis det var tusenvis av hunder eller katter som sto i bur, hadde trolig også de fleste pelstilhengere selv reagert kraftig, sier hun.