- Sinnet var absurd stort

Aksel Hennie ble inspirert av et russisk barnehjemsbarn før rollen i «Hercules».

Aksel Hennie forberedte seg godt til rollen i Hercules.
Publisert

(SIDE2): Aksel Hennie er en av heltene i storfilmen «Hercules», som har norsk premiere denne uken. Hennie spiller Tydeus, en av Hercules nærmeste krigere.

Foreldreløst krigsbarn

- Tydeus ble funnet av Hercules og Autolycus som barn, og han var den eneste overlevende etter en massakre. Da de fant ham var han mer som et dyr enn et menneske, og han sliter med traumer og et enormt sinne mot urettferdighet, men også takknemlighet overfor de som har tatt vare på ham, sier Hennie da vi møter ham i Oslo.

På grunn av krigstraumet, snakker ikke Tydeus.

- Det var en av tingene som appellerte mest til meg med karakteren, at han ikke kunne uttrykke seg verbalt, sier Hennie.

LES VÅR ANMELDELSE: Så tøffe har aldri norske skuespillere vært

Fant YouTube-klipp

For å leve seg inn i rollen, gjorde han research på krigsbarn.

- Jeg prøvde å få innblikk i sinnet hos slike barn. Jeg søkte på krigssoner og barnehjem, og kom over et klipp på YouTube, forteller han.

Klippet gjorde inntrykk på skuespilleren.

- Det var en russisk gutt på et barnehjem, en skjør, liten gutt. Han satt og svarte lydig på spørsmålene. Så kommer det en gutt og slår ham med en lekebil, og han forandres helt. Han blir svart i øynene og skriker.

- Det sinnet var absurd stort, så bunnløst. Så husket han plutselig hvor han var og switchet tilbake til den lille, skjøre gutten.

Inspirert av ulver

Hennie lot seg også inspirere av dyr.

- Siden Tydeus er halvveis dyr, har jeg sett flere filmer om ulver, på hvordan de forholder seg til hierarkiet. Fordi jeg ikke uttrykte meg verbalt, var det viktig å finne et kroppsspråk som ga rollen liv. Hvis ikke kunne han bare forsvunnet i mengden av tøffe folk, sier han.

- Jeg bare kosa meg

I filmen ser Hennie virkelig ut som en brutal kriger. Utseendet var ikke noe han bare fikk kastet over seg.

- Jeg hadde mye å si og var veldig delaktig i utviklingen av utseendet. Vi var innom mange forslag. Men det er rart, plutselig ser man seg selv i speilet og tenker: «Der har vi ham!», sier han.

Han satt i sminken to timer hver dag, men det var ikke noe problem.

- Jeg bare kosa meg. Men det var litt pes å få av sminken, så huden min var ganske herja til slutt, smiler han.