– Jeg gikk på en skikkelig smell

Hun har lagt bak seg en hektisk vinter og vår, med utgivelse av sin første barneplate, «Papirfly & flaskepost», og en påfølgende turné. Å gi ut en egen plate for barn, var noe Sigrun Loe Sparboe (40) ikke hadde sett for seg tidligere i karrieren.

– Jeg hadde egentlig ingen planer om å skrive for barn. Men det er egentlig flere likheter enn forskjeller i prosessen. Jeg har nå egne barn i småbarnsalder, og jeg lytter mer naturlig på musikk for barn enn hvis jeg ikke hadde små barn.

Fostret opp på musikk

Sigrun vokste opp i Harstad, som den yngste i en søskenflokk på fem, og med en far som var glad i å fortelle historier med stor innlevelse fra sin egen oppvekst. Spontansang og historier var derfor en naturlig del av oppveksten og miljøet rundt henne hjemme. 

– Foreldrene mine kjøpte plater som de satte på, og som vi barna også hørte på. Det kunne være Simon & Garfunkel eller Cornelis Vreeswijk. Det sto alltid musikk på, og vi søsken ble veldig interessert i musikk.

Hun og søsknene spilte piano eller gitar og sang. Det var et levende musikalsk hjem, minnes hun.

– Det var aldri snakk om å prestere eller vurdere hverandre hvis noen spilte feil. Jeg kan huske det var kun glede med sang og musikk i oppveksten.

Broren, som var nærmest henne i alder, begynte tidlig i Harstad guttekor. Noe også Sigrun hadde svært lyst til.

– Jeg fikk jo ikke lov til det. Det var jo et guttekor, men jeg ble med i et barnekor som het «Minores», som var en del av Harstad barne- og ungdomskor.

Koret har hun i voksen alder startet opp igjen, og det teller i dag over 60 barn i alderen fem til elleve år. 

Les også: Ulrikke Brandstorp: – Vi har aldri hatt det finere

Opptatt av tekstene

Allerede som fireåring fikk hun sin egen kassettspiller. Med den fulgte det en kassett med Jørn Hoel, som hun spilte hele tiden. Etter hvert fikk hun noen samlekassetter av moren med Simon & Garfunkel og noen barne- kassetter.

– Jeg hørte mye på musikk, og jeg hørte alltid på musikk når jeg skulle sove. Jeg har minner om at jeg satt ved skrivebordet, lyttet til låtene og skrev ned tekstene. Vi hadde jo ikke internett der man kunne søke på tekstene den gang. Det ble etter hvert mange permer med tekster fra låter jeg skrev ned.

Sigrun rettet derfor tidlig fokus mot tekst og budskap i sangene. Sjangeren som ligger hennes hjerte nærmest ble visesjangeren, der tekst og historien står sentralt.

Les også: (+) «En snillere mann finner du ikke», sa vennene mine. Likevel gikk jeg fra deg. Som jeg angrer

Berømt tante

Mange kjenner nok igjen etternavnet til Sigrun, og hun får ofte spørsmål om hennes relasjon til Kirsti (Sparboe).

– Det er lillesøsteren til pappa. Da jeg var liten, var hun i vinden med et Barne-TV-program som het «Kom så tegner vi en sang». Det så jeg på og syntes det var veldig stas at min tante var med, forteller hun.

– Jeg synes det var stas å ha en tante som var artist, og for meg var det helt naturlig at hun var det. Som barn er man jo litt naiv, og jeg tenkte at artist var noe jeg selv også kunne bli. Akkurat som at nabogutten hadde lyst til å bli fotballproff, forteller hun.

Hun husker at de på barneskolen ble spurt av læreren om hva de ville bli når de ble store. Sigrun rakk opp hånden og sa at hun ville bli artist som tanten hennes var. Både læreren og de andre barna lo. 

– Tante Kirsti har en stor stemme og hun var en av Norges største artister i sin tid. Jeg har stor respekt for henne og hennes karriere.

Les også: Kirsti Sparboe: – Det satte en støkk i meg

Kjærlighetssmell

Å skrive egne sanger begynte Sigrun med etter at ungdomskjæresten slo opp.

– Jeg gikk på en skikkelig smell, og kjærlighetssorgen tok overhånd. Jeg trengte en kanal ut av det og begynte å skrive låter uten egentlig å tenke over at jeg kunne løse det på den måten. Det ble bare en naturlig greie.

Hun skrev de første låtene på engelsk. Det ble veldig følelsebaserte tekster, og sjangeren, singer-songwriter, sto i stil til musikken hun hadde hørt på gjennom oppveksten. Flere av de tidlige sangene kom likevel ut i hennes første bandprosjekt, «Sigrun and the Kitchen Band», mens hun studerte og bodde i Oslo.

Mens hun bodde i hovedstaden, følte hun etter hvert på en sterk lengsel mot landsdelen og sine røtter i nord.

– Jeg klarte aldri å lande i Oslo. Jeg hadde samboer, venner og familie der, men følelsen av midlertidighet ville ikke slippe taket. 

Med en master i spesialpedagogikk i sekken flyttet hun nordover igjen i 2014. Hun måtte begynne helt på bar bakke igjen, men visste egentlig at det måtte til.

– Jeg visste at jeg hadde lyst på familie. Familie har alltid vært veldig viktig for meg. Så det å flytte nordover som singel 30-åring var jo en sjanse å ta, men jeg fulgte hjertet og magefølelsen, og håpet at det skulle ordne seg for meg. Jeg har aldri angret på det.

Les også: (+) Alle sa jeg burde gå fra deg da sannheten kom frem

Hverdagen rundt barna

Kjærligheten og ektemannen traff hun gjennom felles bekjente, og det har resultert i fire barn – tvillinger på ni, en på seks og en på tre år. For Sigrun er hverdagen sentrert rundt barna.

– Jeg vil være en mamma som er til stede for barna. En de kan regne med. Og med jobben jeg har, kan jeg ta det roligere om morgenen, levere litt senere i barnehagen og ha middag klar når de kommer hjem.

Som småbarnsmor og artist må hun derfor jobbe veldig strukturert på dagtid når barna er i barnehage og skole.

– Jeg har en mann som vil at det skal fungere, og jeg ser hvor mye verdi det er for meg og familien. Vi har funnet vår måte å løse det på, og så er vi så heldige som har besteforeldre like i nærheten.

Les også: Familiehunden endret oppførsel – foreldrene kunne ikke tro det de hørte på lydopptakene

Generasjonssang

Sigrun har alltid vært oppriktig glad i sang og musikk og er en folkelig artist. Hun har derfor et stort engasjement for de eldste og yngste i samfunnet. Hun blir mer og mer bevisst på sangens kraft og hvordan sangen bringer voksne og barn sammen. Sang er viktig fra vugge til grav, ifølge Sigrun.

– Vi har et ansvar med å bringe sangene videre til nye generasjoner. Vi må ta barnemusikken tilbake, og lage sanger der det er verdt å lytte til teksten. Sanger som er melodiøse og som er laget for barneører. 

Den engasjerte artisten har lenge sett en dreining av den type musikk barn blir eksponert for. Mange lytter til russelåter og sanger som tekstmessig ikke er egnet for barn.

– Barn ned i bleiealder danser til musikk som har puls og rytme, og de tenker ikke på tekstene, men vi trenger å være mer bevisst på hva vi tilbyr barn. Jeg synes barn fortjener bedre enn å serveres sanger som handler om fyll og fest og lignende.

Barns undring

Ideen til egen barneplate kom da hun fikk en oppfordring om å skrive noen låter for barn til en forestilling om solens tilbakekomst.

– Det ga mersmak å skrive for barn. Jeg hadde plutselig et helt nytt univers å ta av. Den røde tråden i sangene på platen er undring. Det er undringer jeg selv hadde som barn og som jeg hører mine egne barn går rundt og grubler på.

Samtidig som Sigrun skrev på låtene hadde hun egne barn som undret seg og stilte spørsmål om hverdagslige ting, som dem omgir seg med – og som hun selv som voksen har glemt å tenke over. Som for eksempel: Hvorfor er det så godt med godteri og snacks når det egentlig ikke er sunt? Hvorfor er det så mye som er gøy, men som ikke er lov?

– Jeg vil lage sanger med tekster som det er verdt å lytte til, og som tar barna på alvor. Det nydelige med barn er hvordan de undrer seg over ting for første gang. Det er noe vi voksne ikke får helt tilbake igjen.