Sex, løgn og klasseforskjeller

Breaking and entering - England 2006. Regi Anthony Minghella. Med: Jude Law, Juliette Binoche, Robin Wright Penn, Martin Freeman.

Aldersgrense: Tillatt for alle

«Breaking and Entering» er en historie om tyveri, både kriminelt og følelsesmessig. Vi møter en gruppe London-borgere og nyinnflyttere, og får oppleve hva som skjer når deres veier krysses i bydelen King's Cross.

Landskapsarkitekten Wills (Jude Law) moderne kontor i den tvilsomme bydelen i London blir gjenstand for flere innbrudd i løpet av kort tid. Will bestemmer seg for å etterforske saken selv og starter sin egen spanevirksomhet utenfor. En kveld fersker han unggutten Miro på vei inn og følger etter ham. Der kommer han også i kontakt med Miros mor, Amira (Juliette Binoche), en bosnisk innvandrer som drømmer om å dra tilbake til hjemlandet. Etterhvert innleder de to ett forhold, noe som kompliseres av at han allerede har en samboer, Liv (Robin Wright Penn). Will blir dratt mellom den ekstremt sårbare Amira og den kalde og fjerne Liv hvis eneste interesse er den autistiske datteren Bea.

Anthony Minghella er mannen bak blant annet «Den engelske pasienten», «Cold Mountain» og «Talented Mr. Ripley» og hans elegante stil ligger også i bunn i «Breaking and entering». Filmen er vakker å se på og historien skrider langsomt, men aldri kjedelig framover.

«Breaking and entering» gir oss et godt innblikk i hverdagen til immigrantene i Kings Cross, et område i London som er i stadig utvikling. Og nettopp livet i Kings Cross er filmens styrke. Det blir beskrevet på en realistisk og nyansert måte.

Jude Law gjør en helt grei prestasjon som arkitekten Will, Juliette Binoche er som vanlig god, men det som gir filmen det lille ekstra er de frodige birollene i form av den rumenske prostituerte Oana (Vera Farmigan) og Wills litt stusselige partner Sandy (Martin Freeman). Også nykommeren Rafi Gavron som spiller Miro er et navn verdt å merke seg.

Selv om Robin Wright Penn også gjør en god jobb, sliter jeg likevel litt med å forstå Livs komplekse forhold til datteren Bea og hvorfor hun holder ut med den egoistiske Will.

Det som trekker filmen ned på terningkast tre er slutten. Den blir urealistisk, overspilt og ødelegger hele inntrykket av en ellers god film. Man bør nesten forlate kinosalen 15 minutter før filmen er ferdig.