Setter opp 2000 nye slike i år

Kan stå med 50 meters mellomrom for å gi deg mobildekning.

Publisert

For noen år siden var det en betydelig debatt i Norge rundt basestasjoner og stråling.

De store teleoperatørene opplevde betydelig ønsker om fjerning av eksisterende basestasjoner, og ikke minst frykt for etablering av nye basestasjoner.

Kurt Oddekalv satt på direktesendt TV og omtalte stråling fra mobiler som en av vår tids største miljø- og helseutfordringer, og NRK klarte å få frigitt hemmelig informasjon om hvor basestasjonene var plassert basert på en argumentasjon om at det var miljøinformasjon.

Flere basestasjoner gir mindre stråling

En lengere artikkel i Nettavisen var derimot med på å snu debatten, der Netcom og Telenor sammen forklarte å forklare at flere basestasjoner som står tettere faktisk skaper mindre stråling.

- De fleste moderne telefoner stråler bare så mye som de må, fortalte Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor.

- Er basestasjonen i nærheten må telefonen «skrike» mindre. Flere basestasjoner betyr at telefonen bruker lavere effekt, stråler mindre og batteriet varer lengre.

- Står du fem kilometer fra en basestasjon på Hardangervidda så vil du oppleve mye høyere effekt enn du vil ha noe sted i Oslo sentrum, påpeker Amundsen.

Svært mange nye basestasjoner

Siden den gang er debatten nærmest lagt død, og Folkehelseinstituttet har konkludert med at det ikke er noen fare.

Og selv om mobiloperatørene fortsatt til dels sliter med å få satt opp basestasjoner alle stedene de ønsker, er det ingen tvil om at antall basestasjoner i hele landet er på vei rett til himmels.

- Vi er på «all time high» i bygging av nye basestasjoner. Det blir etablert 2000 nye i år, sier Telenors teknologidirektør Frode Støldal til Nettavisen NA24.

- Årsaken er at forventningene øker blant våre kunder, og en ekstremt stor økning i datatrafikken, sier Støldal.

Mobilsurfinger skyter til himmels

Ifølge teknologidirektøren har bruken av datatrafikk gått opp med over 60 prosent på et år, og de forventer at det vil komme en enda større økning de neste årene som følge av blant annet 4G-mobiler og nettbrett.

- Vi har nå rundt 300.000 4G-terminaler i nettet vårt. Vi ser fra våre statistikker at en 4G-bruker surfer tre til fem ganger mer enn en som har en 3G-telefon, sier han.

11 prosent av datatrafikken til Telenor går nå gjennom 4G-nettet, noe som trolig vil øke betydelig neste år etter hvert som store deler av landet vil få tilgang til 4G som følge av åpningen av den såkalte «digitale dividenden».

Ikke mer dekning - mer kapasitet

Nærmest all utbygging av mobilnettet i dag i mer eller mindre tettbygde strøk handler ikke om å tilby bedre dekning, men om å bygge ut kapasitet. Hver basestasjon kan bare håndtere et gitt mengde samtaler og datatrafikk. Den eneste måten å øke kapasiteten på, er å bygge flere basestasjoner.

Ifølge dekningsdirektør Bjørn Amundsen er det for eksempel i Oslo ingen hull i dekningen utendørs.

- I Oslo sentrum står nå basestasjonene mer mellom 50 og 100 meters mellomrom, forteller Amundsen.

- Rent teknisk, kunne en ha dekket hele Oslo med en håndfull basestasjoner?

- Ja, det kunne man, hvis det bare var du og jeg som skulle bruke mobilen, sier Amundsen.

Langt igjen før hele landet får mobildekning

I mer landlige områder, er situasjonen i dag en helt annen. Over 99 prosent av landets boliger har i dag dekning med vanlig GSM, mens 94 prosent har dekning på 3G-nettet.

Langs veier er situasjonen derimot en helt annen.

- For noen år siden regnet vi på at det vil koste 3-4 milliarder kroner å bygge ren taledekning langs alt som den gang het riksveier, og at en slik investering ikke en gang ville kunne dekke seg inn økonomisk om vi bare ser på driften og ikke investeringskostnader, sier Amundsen.

Dermed hadde det ikke vært en fornuftig investering for selskapet, selv om staten skulle betalt hele utbyggingskostnaden.

- Utstyret som brukes har gått kraftig ned i pris de siste årene. Ville det vært billigere nå?

- Det er det ingenting som tyder på. For det første er det sambandet som er kanskje den største kostnaden. I tillegg ville vi i dag aldri bygget et rent talenett i dag, vi ville også klargjort for datatrafikk, sier Amundsen.