Seriøs filmlek med Brad Pitt
Brad Pitt spiller så furer og remmer holder i denne filmen, men han er kun en liten del av den store sammenhengen.
Babel - Alejandro Gonzalez Inarritu - USA 2006. Med Brad Pitt, Cate Blanchett, Gael Garcia Bernal, Koji Yakusho med flere
Aldersgrense 15 år
Alejandro Gonzalez Inarittu fikk et stort publikum da han utfordret dem med sin fascinerende ukronologiske fortellerstruktur i både «Elskede kjøtere» og «21 gram».
I «Babel» fletter han mer eller mindre sammen tre hovedhistorier. To små marrokanske gutter forsøker fars nye rifle som de skal skremme bort sjakalene med når de gjeter geitene. Et skudd treffer den sorgtunge Susan (Cate Blanchett) i turistbussen hun sitter i, og dermed begynner helvetet for ektemannen Richard (Brad Pitt) som forsøker å redde hennes liv.
Susans skade påvirker så både hennes barn i USA og deres oppofrende barnepike, meksikanske Amelia. Det påvirker forholdet mellom USA og Marokko og indirekte en ung døvstume japansk pike i Tokyo.
«Babel» er en sterk og gripende film om menneskelige tilfeldigheter, likheter og utrolige evne til å mistro hverandre uten at noen har ytret et ord. Inarritu bretter ut våre svakheter og våre lengsler på en usentimental måte. Tross alt er det ikke så stor forskjell på oss enten vi er her eller derfra – i alle fall ikke inni.
«Babel» kan leses som en politisk film der den retter søkelyset mot oss vestlige
Det er nesten komisk hvor redde og uvillige gruppen av vestlige turister er for å faktisk hilse på marrokanerne som bor i landet de har valgt å besøke. Og det er tragisk å se hvordan enkeltes behov settes til side fordi de mer privilegerte må gå først.
Brad Pitt er ikke filmens hovedperson, men slår hardt og sterkt som den fortvilte og angerfylte Richard – en mann furet av angst. Blanchett har kanskje filmens vanskeligste rolle fordi hun er så såret at hun ikke makter å si noe mesteparten av tiden.
Men disse storstjernenes innsats likestilles med den fantastiske innsatsen til det marrokanske skuespillerlaget eller historien om den japanske piken og hennes far.
«Babel» er et ambisiøst prosjekt. Den imponerer, men står ikke helt løpet ut. Til det blir trådene knyttet opp for pent og pyntelig. Skaper man en film som «21 gram» er det ikke rart at tilskueren venter litt mer.