Ser du hvor dette er?

Disse utrolige bildene er nemlig fra planeten Mars, fjerde planet fra Solen, oppkalt etter den romerske krigsguden.

Et år på Mars varer 687 jorddager, et døgn 24 timer, 39 minutter og 35 sekunder. Avstanden til Jorden varierer mellom 54,5 millioner og 401,3 millioner kilometer.

De avanserte kameraene i romsondene som utforsker Mars gir oss økt kunnskap om planeten, som er et mål for fremtidige bemannede ferder.

Et av de mest spektakulære overflatetrekkene er Valles Marineris, et system av kløfter. Ca. 4000 km lang med dybder fra 2 til 7 km.

Neste bilde viser sanddyner som tiner på den nordlige halvkulen.

I løpet av vinteren på Mars vil vedvarende kulde og mørke føre til at karbondioksid og vanndamp kondenseres ut av den tynne atmosfæren og fryser til is på overflaten i nærheten av polen.

Om våren, når Solen atter får tak, tiner overflaten etter hvert som tørrisen (karbondioksidisen) og vannisen går direkte over i gassform.

Overflaten på Mars tilsvarer omtrent arealet av landområdene på Jorden.

Den sørlige halvkulen preges av eldre høyland, mens den sørlige har yngre, lavereliggende sletteland. Innhold av jernoksid gir overflaten en rødaktig fargetone.

Temperaturen på overflaten er gjennomsnittlig minus 55 grader, men kan variere fra minus 133 grader ved polene om vinteren til pluss 27 grader på dagsiden om sommeren.

Vedvarende vinder kan få store sanddyner til å se ut som de renner, til og med drypper, som en væske.

Her (bildet til høyre) er enda et resultat av vårens ankomst på Mars’ nordlige halvkule – sanddyner nær polen begynner å tine.

Tynne islag sublimerer først, og innhold av sand kommer til syne. Sanden er mørk og absorberer mer sollys, noe som akselererer tineprosessen.

Til tider virker det som innestengte gassmengder forårsaker små eksplosjoner. Når sommeren kommer, har flekkene utvidet seg til å omfatte hele dynen.

Dynefeltet på bildet befinner seg ca. 3 km fra planetens nordpol.