Seigt kammerspill
Lavmælt og dvelende tyrkisk kammerdrama som ikke overbeviser før mot slutten.
Tre aper -Tyrkia 2008. Regi: Nuri Bilge Ceylan. Med: Yavuz Bingol, Hatice Aslan, Rifat Sungar, Ercan Kesal, Cafer Köse, Gürkan Aydin
Aldersgrense: 15 år
(SIDE2:) Servet, en velstående forretningsmann med ambisjoner innen politikken, kjører ved et uhell på en fotgjenger en sen natt, med fatalt utfall. Han overtaler sin mindre bemidlede sjåfør Eyup om å ta på seg ansvaret, og dermed også straffen, for ulykken.
Som kompensasjon vil Servet forsørge Eyups kone og sønn mens Eyup sitter inne, og gi ham en klekkelig belønning når han slipper ut.
Men da sjåføren har sonet ferdig sine ni måneder, mistenker han at arbeidsgiveren har tilfredsstilt mer enn bare de økonomiske behovene til kona.
Den tyrkiske regissøren Nuri Bilge Ceylan vant regiprisen på filmfestivalen i Cannes for denne filmen, og har fått flere priser og nominasjoner for sine tidligere filmer både her og på andre festivaler.
Han lager da også dveldende kammerdramaer med et stemningsfullt filmspråk, som gjerne appellerer mer til festivalprogrammerere og – juryer enn til de brede lag av befolkningen. «Tre aper»s lekre digitale bilder, med sitt kontrastfulle grønnskjær, kan riktignok minne om reklamefilmestetikk. Men la det være klart: vi snakker stillestående film av typen som gjerne omtales som kunstnerisk.
Ceylan er nemlig kjent for å underfortelle sine historier, og isteden la tilskueren forstå hva som utspiller seg gjennom empati med hans sorgtyngede, ordknappe karakterer. «Tre aper» er intet unntak i så måte.
Det er ingen tvil om at Ceylan har talent for denne typen minimalistisk historiefortelling, og at han tar mange interessante regigrep. Men han gjør også filmen sin til en i overkant langsom og rett ut ganske kjedelig opplevelse. Med annerledes regi kunne intrigen dannet grunnlag for en fengende thriller. I Ceylans hender har det blitt et svært stillferdig drama, som dessverre først fascinerer når trådene omsider samles mot slutten.
Problemet er at han holder tilbake for mye informasjon for lenge. Istedenfor å pirre vår nysgjerrighet, gjør denne sparsomligheten det rett og slett vanskelig å engasjere seg i filmen.
Less er med andre ord ikke alltid more.
SE VIDEO AV TRE APER