Seig død for Lazarescu

«Lazarescus død» er en nesten morbid fascinerende beretning om hvor liten respekt man kan ha for mennesker.

Publisert

Lazarescus død – Romania. Regi: Cristi Puiu. Med Ion Fiscuteanu.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Lazarescu Dante Remus er snart 63 år og alkoholiker. Han er ikke frisk, men hvor syk er han egentlig? Eller er han bare selskapssyk? Kona er død, Lazarescu passes på av naboene som ekles litt av ham, og datteren har emigrert til Canada.

I det hele tatt med sitt alkoholinntak er ikke Lazarescu en mann man skal bruke mye tid på, mener filmens rollegalleri.

Når så en ambulansearbeider våkner, faller gamlefars innleggelse på sykehus sammen med en stor trafikkulykke. Utskjelt fra sted til sted blir den gamle alkoholikeren kjørt. Og verre og verre blir tilstanden hans, mens legene stort sett er opptatt av å fremheve seg selv.

Dehumaniseringen av Lazarescu er rå og brutal, men selv om den kanskje ikke er så direkte ond her hjemme, er det nok å kjenne seg igjen i for den som ikke lenger er produktiv i samfunnet, og ikke minst for de som har gamle foreldre eller slektninger og har bakset med helsevesenet.

Det er her gjenkjennelseseffekten i denne rumenske filmen er. Og man blir regelrett sint til tross for at man ikke alltid holder med vår kjære alkoholiker. Som film er den imidlertid til tider litt av en tålmodighetsprøve. 2 timer og 34 minutter er rett og slett for langt.