Scorpions sier takk og farvel
Dette er visstnok det siste albumet du får av Scorpions. Er vi glade for det?
Scorpions
Sting in the Tail
Sony Music
Scorpions er like gamle som undertegnende anmelder. 1972 var året deres debut («Lonesome Crow») kom. Dette albumet, som de sier er deres siste, er det første studioalbumet siden 2004. Faktisk har ikke Scorpions laget mer enn tre studioalbum, inklusive dette, de siste 23 årene.
LES ALLE MUSIKKANMELDELSENE PÅ SIDE2
Nå er det altså slutt, og spørsmålet er selvfølgelig om man avslutter med en höjdare eller ei. For det første, det er ingen tvil om at dette er et Scorpionsalbum. På mange måter har de tatt biter fra hele sin karriere og kokt sammen til et album. Som seg hør og bør når man avslutter muligens.
Her har du powerballader, nestenmetal og tysk hardrock gjennomført slik som egentlig kun Scorpions har gjort det. Klaus Meine synger som kun han gjør, og Rudolph Schenker trakterer gitaren så du nesten føler at det er midt på 80-tallet igjen.
Det er mange som har prøvd det samme som Scorpions, og relativt mange som er noe yngre enn Klaus Meines 62 år (som en privat notis - han er på alder med mine foreldre som mente dette var noe «forferdelig bråk» en gang).
Har du vært fan av Scorpions, eller fortsatt er det, vil du ikke bli skuffet. I det hele tatt, faktisk er dette sannsynligvis et av de bedre albumene de har stått bak.
Last ned: Slave Me, The Good Die Young, Raised on Rock, Lorelei