Så tøffe har aldri norske skuespillere vært

ercules - USA 2014. Regi: Brett Ratner. Med Dwayne Johnson, Ian McShane, Peter Mullan, Reece Ritchie, Aksel Hennie, Ingrid Bolsø Berdal, Tobias Santelmann, Rufus Sewell

Aldersgrense 15 år

Den godeste Herkules hadde den glede eller tragedie å bli født halvgud. Sønn av Zevs og et menneske, og en torn i øyet for Zevs gudinnehustru Hera. Men hvis Herkules bekjempet en rekke monstre og vesener, skulle Hera la ham slippe fri fra forfølgelse.

Brett Ratners film bygger på tegneserieromanen «Hercules - The Thracian Wars». Her møter vi Herkules (Dwayne Johnson) som leiesoldat med et trofast hoff rundt seg av kraftfulle krigere.

Blant dem er Rufus Sewell og Ian McShane og en noe veik nevø i Reece Ritchie, men det er selvfølgelig amasonen Ingrid Bolsø Berdal (Atalanta) og Aksel Hennie (Tydeus) som har opptatt nordmenn mest.

Som det ikke var nok har de hyret Tobias Santelmann som krigsherren Rhesus, en mann uten frykt.

Herkules og hans menn og tøffe kvinne jobber for gull, men er ikke uten moralsk kompass (selvfølgelig) og da datteren til Lod Cotys (John Hurt) ber dem om hjelp til å fordrive opprøreren Rhesus takker de ja.

«Hercules» er en popcornfilm av storformat. Den er ingen «Gladiator», til det mangler den for mye - både historie, manus og følsomhet, men jeg er ikke sikker på at den sikter dit heller. Den leverer som forventet av en slik stormende sommerfilm - mye slåssing, mange effekter som er helt ok, og solid spill.

Screen9na04

Helt i begynnelsen krysser nesten den noen ganger inn i Harry Potter-land hva vesener angår, og replikkene sitter heller ikke helt som de skal, men gudskjelov gjenopprettes inntrykket raskt - og som en stor blockbuster er den solid underholdning.

Det sier litt at Dwayne Johnson fyller hele lerretet i sitt ultrakorte lendeklede og med et løvehode på topplokket, uten at vi flirer oss fillete av det. Johnson setter alle kluter til som Herkules - og det fungerer.

Men Ratner lar også birollene og da de norske skuespillerne skinne. Aksel Hennie gjør en ekstremt fysisk Tydeus og har ikke fått verdens enkleste oppgave i og med at den voldsomme kriger overraskende nok er stum. Ingrid Bolsø Berdal imponerer med sine fysiske ferdigheter (og sin engelsk). Denne amasonen kunne fått forsvare meg når som helst! Hun er også god i de mer finstemte scenene, de få som er.

En som også makter å virke like mektig som Herkules selv er Tobias Santelmann som Rhesus. Hans tid på lerretet er kort, men han planter skuespillerbeina godt i jorda (og har muligens lagt ned stemmen to oktaver).

Man kommer dog ikke utenom at Ian McShane og Peter Mullan som henholdsvis profet/kriger i Herkules gjeng og lordens hærfører bringer frem ekstra nyanser og lunhet i sine tolkninger, som gir oss befriende humor og uhygge i et ellers stort actionlokomotiv.

«Hercules» er god fordi den holder på vår interesse for den mer finstemte historien mellom alle klubbeslag, spydspisser og sverdgjennomboringer. Dét skiller filmen fra å bli likegyldig, anmasende action, og hever den langt over for eksempel «Clash of the Titans».

Screen9na04

Det er alltid en fare for at slike filmer bare blir «cheesy» og dundrende dumme. Men som en amerikansk anmelder skrev «Hercules er faktisk underholdende».

Og Santelmann, Bolsø Berdal og Hennie får vist hva de er gode for, både mentalt og fysisk, om norske filmer hadde et budsjett på noen hundre millioner kroner.

SE OGSÅ NYE TRAILERE: Den endelige hobbit-slutten er nær
Etter 30 år kommer oppfølgeren - se trailer