- Så stor e' an!

Thom Hell
Bylarm
Rockefeller

- Ehh... Er det i i orden nå? Er det OK?, lurte Thom Hell på, der han sto foran band og fremfor publikum, i et knappenålsstille Rockefeller.

En halv låt inn i Hells Bylarmkonsert gikk det helt i stå. Feedbacken overdøvet alt og de fem mannfolka på scenen nærmest frøs til is i en «hva-skjer-nå?»-refleks. Og så ble det dønn stille.

Hvordan takle å presentere sine nyeste låter bedre, enn å bevise at man har dønn kontroll på det som skjer? Som Thom Hell gjorde, da han etter problemfiksing og «go» fra miksepult, hoppet galant inn i midten av låta som ble avbrutt, og beviste at han ikke bare er en av de flinkeste vi har til å skrive nydelige tekster, men også en mann som har erfaringen til å levere dem åkke som.

Bilder fra fredagens Bylarm:

4933

Hell slapp sitt femte studioalbum «Suddenly Past» denne uken, - en skive både han og kritikerne beskriver som mer energisk og tempodrevet enn tidligere utgivelser. Og det var det live også fredag kveld. Singelen «Tonight» er i undertegnedes øyne en av de kuleste låtene om dagen, og desidert den retningen jeg har lyst å få mer av fra den kanten. Live er det i tillegg hakket råere og mer upolert, noe som bare bygger opp under låtas tekst og driv.

Alle de nye låtene er ikke like oppløftende innholdsmessig, dog - dette er den smått snåle skiva, som omhandler både tapt og funnet kjærlighet. Det er musikk som må lyttes til og fordøyes. Med et band i ryggen som er både dyktige og samkjørte, blir pakka dog lett å svelge.

Det er delikate «Feeling's Gone», det er beatleske «Killing Me» og kristiansanderen har deilig-refreng-låta «One Last Chance». Thom har selv uttalt at han på den siste skiva ville være den mer rocka utgaven av seg selv. Fint!

Kølsvart og hardt blir det aldri, selvsagt, det er Thom Hell - men det er deilig når man kjenner at gulvet på Rockefeller gynger litt i takt.