SÅ NÆRT, SÅ NÆRT, MEN AKK SÅ FJERNT

Død Snø 2 - Norge, 2014.
Regi: Tommy Wirkola.
Med: Vegar Hoel, Stig Frode Henriksen, Kristoffer Joner, Amrita Acharia, Hallvard Holmen, Bjarte Paulini Tjøstheim, Martin Starr, Ørjan Gamst, m.fl.

Etter suksess med filmreferanselapskausen som var «Kill Buljo: The Movie» (2007) serverte Tommy Wirkola oss filmen som bar navnet «Død Snø» i 2009. Et kjærlighetsbrev til regissører som Sam Raimi («Evil Dead»-trilogien) og Peter Jacksons tidlige prestasjoner («Bad Taste», «Braindead», m. fl.) var det den første norske nazizombie-filmen. Med flere kjente navn på rollelisten, som Ane Dahl Torp, Jenny Skavlan og Bjørn Sundquist, ble resultatet en ganske vellykket skrekkkomedie med mange lattervekkende scener og litervis av teaterblod. Og etter sin første film i Hollywood, nemlig «Hansel & Gretel: Witch Hunters», returnerer nå Wirkola til de nordnorske fjell og daler med oppfølgeren «Død Snø 2».

Filmen starter rett etter hendelsene i den første filmen. Martin (Vegar Hoel) er den eneste som overlevde marerittet i hytta og han tror at alt er over etter at han ga tilbake gullskatten til sjefen for nazizombiene, Oberst Herzog (Ørjan Gamst). Selvfølgelig er det ikke så enkelt og etter en intens kamp med Herzog, våkner han opp med oberstens arm transplantert til kroppen hans. Dette gir Martin nye krefter, krefter som vil komme til nytte i krigen mot de levende døde. Med seg får han også hjelp fra "over there", nemlig nerdene i Zombie Squad, som blir ledet av Daniel. Han blir forøvrig spilt av Martin Starr som mange husker fra den briljante tv-serien «Freaks & Geeks» og filmene til gjengen rundt Judd Apatow.

«Død Snø 2» er en film bestående av mange såkalte "gags". Enten de er humoristiske eller gørrete og blodige (eller en kombinasjon av de to) så er det dessverre meget varierende hvor godt de treffer. I starten av filmen er det mange små detaljer som tøyer lattermusklene, men etterhvert ser man disse komme i god tid i forkant. Scenen der presten, spilt av prestesønn og radiokomiker Bjarte Tjøstheim, blir konfrontert av Oberst Herzog, er veldig morsom og er høydepunktet i filmens første del.

Uheldigvis daler det nedover i filmens andre del. Spøkene blir repetive og gørret likeså. Hvis man skal gå så hardt ut med ekstremitetene så tidlig i filmens levetid, som «Død Snø 2» gjør, så må man toppe seg selv resten av spilletiden. Dette får ikke filmen til og den lever ikke opp til standarden den selv setter.

Karakterene er ensidige og svært forutsigbare. Stig Frode Henriksen i rollen som museumsvakten Glenn Kenneth er provoserende banal og hadde vært tjent med litt mindre vekt på klisjéer. Hovedrolleinnehaver Vegar Hoel er absolutt severdig, men også her er det svært lite han kan gjøre med det han blir tildelt. De tre amerikanerne i Zombie Squad starter som et forfriskende innslag, men spiller fort sin rolle og ender opp som fyll de og. Kristoffer Joner derimot, er fabelaktig i sin rolle, til tross for ikke-eksisterende manus og er filmens helt klart mest underholdende faktor.

Det er tydelig at «Død Snø 2» vil være større, morsommere og bedre enn den første filmen. Dessverre blir det repetivt halveis ut i filmen og klimakset når aldri de høyder som filmen aspirerer til. Spesielt hvis man ser nøye på statistene i bakgrunnen. Fryktelig slapt håndverk! Dette kan kalles pirking, men det er skrikende mange tilfeller av dette og det er direkte irriterende.

Hvis det blir en tredje film, så la oss håpe at den blir det blodige fyrverkeriet som denne vil være.