Så lite skal til for å lamme Norge

Dette er andre artikkel i en serie om konsekvensene av et strømbrudd i Norge. Første artikkel kan du lese her.

Januar 1998: Et uvær med store mengder underkjølt regn rammer deler  av grenseområdene mellom USA og Canada.

Høyspentmaster, transformatorer og strømkabler ble ødelagt i stor skala. Fire millioner mennesker sto uten strøm. Noen i flere uker. Noen i flere måneder.

August 2003: 44 millioner mennesker mistet strømmen i det samme området, inkludert Manhattan. Årsaken? Dominoeffekt som følge av programvarefeil i et kontrollrom i Ohio. Én enkel feil mørkla åtte stater i USA, samt Ontario i Canada.

Desember 2011: Ekstremværet "Dagmar" slår inn over Norge. En million mennesker ble strømløse, og 728 mobile basestasjoner gikk ned for telling som en konsekvens.

Desember 2013: Norge øver på hva som skjer hvis store deler av Østlandet mister strøm som følge av massivt uvær - den såkalte "Øvelse Østlandet". Evalueringsrapporten viste mangel på rutiner og at kommunikasjon var vanskelig fordi telenettet og ekomtjenester lå nede. Dermed ble redningsarbeidet forsinket.

Øvelsen måtte avbrytes tidligere enn planlagt fordi et reelt uvær var på vei.

Strømnettet er svært sensitivt

- Vi har aldri vært mer sårbare for strømbrudd, sa øvelsesleder Kamilla Nordvang for "Øvelse Østlandet" i forkant av øvelsen til TU.

- Det er infrastrukturen som har blitt bygget siden 1980-tallet, og hvor avhengig vi har gjort oss av den, som er det største problemet. Vi har nye måter å kommunisere på, epost, sosiale medier og mobil, og er derfor mer sårbare. Trafikkregulering, veitunneler, alt er avhengig av strøm, illustrerer Norvang.

Les også: Dette er det aller verste som kan skje Norge

Den andre eldrebølgen

Men det er ikke bare avhengigheten av strøm som har blitt mer kritisk. Selve strømnettet i Norge lever på lånt tid.

- Mye av sentralnettet er gammelt, og mye nærmer seg slutten av sin levetid. Det ble bygget på 50-tallet, og vi kaller det "eldrebølgen". På enkelte områder er det også mangel på kompetanse for å reparere det vi har, som på såkalte oljefyllte sjøkabler, sier seksjonssjef for beredskap i NVE, Arthur Gjengstø, til Side3.

Det tok for eksempel hele tre måneder å reparere en sjøkabel i Oslofjorden da den tok kvelden for noen år tilbake.

I dag er ikke situasjonen noe bedre: I forrige måned fikk strømgiganten Hafslund tangsmulkt som følge av at de ikke har har reservemateriell tilgjengelig for en type kritisk høyspentanlegg. Mangelen ble oppdaget i 2011, og er fortsatt ikke rettet opp i, og NVE antyder at økonomiske motiver ligger bak den manglende beredskapen.

Kun én feil kan mørklegge enorme området

Konsekvensene av sjøkabelen som ikke ble rettet i Oslo-området var i praksis ganske små, men bare fordi strømnettet i Oslo har bedre redundans enn andre deler av landet.

- Vi planlegger ut ifra at nettet skal tåle såkalt N-1 (N minus 1), altså at strømnettet skal tåle én stor feil, men likevel fungere. For Osloområdet bør det nok minst være N-2, sier sekssjonssjef for kraftsystem i NVE, Vegard Willumsen, sier Side3.

I andre deler av landet er situasjonen en ganske annen. Bakgrunnen for den såkalte "monstermastsaken", er at Bergen i perioder ikke engang tåler én feil før strømnettet kollapser.

I Stavanger er situasjonen lik.

- I Stavanger har man ikke N-1 på de kaldeste dagene på vinteren, rundt 400-600 timer i året, men i virkelig kalde år kan det bli enda flere timer uten N-1, sier Willumsen.

Det betyr at én feil kan få katastrofale følger for et helt byområde.

Én feil lammet Nord-Norge

Heller ikke i Nord-Norge har man tilstrekkelig med kapasitet for et langvarig utfall. Én feil utenfor Ofoten tidligere i år mørkela hele landet nord for et kabelbrudd.

Relativt enkelt å «ta ut» Oslo

Men selv om Oslo-området skal tåle flere feil på en gang, er ikke stømtilførselen bygget ut i det uendelige.

Ifølge kart fra Direktoratet for Samfunns sikkerhet og Beredskap (DSB), er det å "ta ut" strømnettet her ikke en spesielt stor utfordring.

Rundt en firedel av Norges befolkning bor i Stor-Oslo-området, og disse får i all hovedsak strøm fra 7-10 hovedlinjer.

Vær, hacking og sabotasje

Som en konsekvens av at strømnettet i Norge er gammelt og til dels sårbart, har NVE har et veldig bevisst forhold til risiko som kan skape store utfall.

Truslene deles i all hovedsak opp i tre kategorier: Vær, sabotasje og cyberangrep.

- Det er været som er den største "terroristen". Det er været som står bak de lengste kraftutfallene, sier beredskapssjef Arthur Gjengstø, med henvisning til blant annet sakene nevnt først i artikkelen.

Skrekkscenarioet til myndighetene er der et ekstremvær som runder Sørlandet og setter retning rett opp Oslofjorden. Dette kan skape påfølgende springflo, ras og store mengder ødelagte høy- og lavspentlinjer over store deler av Østlandet.

Strømnettet kan "skrus av"

En annen vesentlig risiko er dataangrep der noen bevisst går etter kontrollsystemene i strømnettet, som kontinuerlig styrer både strømproduksjon og fordeling av strømmen.

I fjor gikk Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ut med en offentlig advarsel etter at det ble avdekket at olje- og energibransjen i Norge var utsatt for en rekke dataangrep. NVE fortalte den gang at en ikke trodde norske stømselskaper var angrepet, men at det hadde vært "en større infiltreringskampanje" mot sektoren i flere land.

- Når Pentagon og iranske atomanlegg kan bli hacket, må en gå ut ifra at det er mulig å komme seg inn i et hvilket som helst system. Det må man være bevisst på, sier Gjengstø.

Om et slikt angrep lykkes, kan man i verste fall risikere at bare områder i umiddelbar nærhet til kraftproduksjon vil ha tilgang til strøm.

- Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom et cyberangrep og at det blir mørkt. Her er det flere backupløsninger, og i mage tilfeller kan det også fysisk kobles rundt en del av utfordringene, påpeker han.

Vær forbredt på dyrere strøm

Som en følge av det sårbare og utdaterte strømnettet, er det nå planlagt tidenes løft i investeringer.

150 milliarder kroner skal de neste ti årene brukes på forskjellige deler av kjeden - alt fra sentralnettet til såkalte "smarte strømmålere".

Den virkelig store investeringsøkningen starter neste år, og det vil føre til mekbart høyere nettleie.

I tillegg til dette, er det også ventet at selve strømmen vil bli dyrere som følge av såkalte "grønne sertifikater", som skal subsidiere stor utbygging av ulønnsomme kraftverk som i stor grad bygges i Sverige.