Så lite av bompengene dine går til vei

I løpet av de siste åtte årene, har fokuset og investeringene til samferdselsprosjekter i Norge havnet på et helt annet nivå enn det var tidligere. Fra at samferdsel nærmest var et ikke-tema tidligere, har stadig flere sett behov for en kraftig opprusting av infrastrukturen i Norge.

Siden dagens regjering kom til makten i 2005, har bruken av bompenger som en finansieringsmodell for nye veier også blitt stadig mer utbredt. Tanken har vært at ved å ha brukerbetaling på veiene, kan en bygge ut mer vei, og ikke minst fremskyve byggingen av nye prosjekter, fordi at staten ikke må ta hele regningen.

Økonomisk har også bompenger blitt omtalt som økonomisk forsvarlig, fordi det sørger for å dra inn kjøpekraft. Dermed unngår en mye av presset i økonomien ved å bygge mer vei.

Bomprosjekter for 175 milliarder

Offisielt er politikken at bompenger bare skal brukes der det kommer lokalt initiativ, men i praksis er bompenger blitt den eneste måten å finansiere ny veibygging på. Siden 2005 er det vedtatt bompengeprosjekter for drøye 175 milliarder kroner, der hovedregelen er at bilister og stat skal dele regningen på to.

Men hvordan fungerer egentlig dette spleiselaget mellom stat og bilister?

Etter at TV 2 Nyhetene før helgen omtalte nøkkeltallene, og en gjennomgang Nettavisen har gjort av tallmaterialet for alle bompengeprosjekter de siste åtte årene, viser at bilistene betaler over 95 prosent av utbyggingskostnadene.

I 29 av bompengeprosjektene er det lagt opp til at bilistene skal betale like mye eller mer enn totalkostnaden av prosjektet.

Se full oversikt i bunn av saken!

Betaler i snitt 95 prosent av totale kostnader

Av 175.138 millioner kroner som er beregnet investert i vei gjennom rundt 60 stortingsavgjørelser, er det lagt opp til at det skal kreves inn 166.731 millioner kroner i bompenger.

Årsaken til at bilistene tidvis må betale mer enn det koster å bygge veien, er at bompengeselskapene tar opp lån for å betale veien. Rentekostnader og drift av bompengeanleggene utgjør nesten 47 milliarder kroner totalt.

- Reinspikka bløff

Resultatet av det hele får Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann Bård Hoksrud til å se rødt.

- Regjeringspartiene har hele tiden fremhevet at det er et spleiselag mellom bilister og staten. Jammen hørte jeg spleiselag! Det såkalte spleiselaget er i beste fall et forsøk på å omgå realitetene, men jeg vil heller kalle det reinspikka bløff fra flertallets side, sier Hoksrud til Nettavisen.

- Det såkalte spleiselaget er i beste fall et forsøk på å omgå realitetene, men jeg vil heller kalle det reinspikka bløff fra flertallets side. Grunnen til at de kaller det et spleiselag er at det poliske flertallet ikke snakker høyt om at av det bilistene betaler inn i bompenger, går nesten 40 % bort i innkrevingskostnader og høye rentekostnader. Det er jo helt vanvittig! For en person som betaler 10 000 kroner i året i bompenger, er jeg overbevist om at de fleste vil bli svært frustrerte over å få vite at 4000 kroner av disse pengene hvert år forsvinner og ikke blir til en eneste meter vei eller annen samferdselsinfrastruktur.

Hoksrud trekker spesielt frem Oslofjordtunnelen.

- Bilistene som kjører gjennom Oslojordtunnelen skulle i utgangspunktet betale rett i overkant av 700 millioner i bompenger for å finansiere tunnelen. Da tunnelen egentlig skulle vært ferdig nedbetalt, hadde bilistene betalt inn over 1400 millioner kroner eller det dobbelte av det som var forespeilet. Til tross for at tunnelen er ferdig nedbetalt blir bommen fortsatt stående, sier Hoksrud.

Årsaken til at bompengeinnkrevingen ikke avsluttes, er at en har startet forhåndsinnkreving for et nytt tunnelløp som enda ikke er vedtatt.

- Tallene gir feil bilde

Statssekretær Lars Erik Bartnes i Samferdselsdepartementet mener bildet som tegnes av Hoksrud ikke gir en korrekt beskrivelse av virkeligheten.

- Denne oversikten er basert på tall fra departementet. For finansieringskostnadene er det viktig å få med seg at det i alle tilfeller tatt utgangspunkt i en kalkulasjonsrente på 6,5 prosent. De fleste bompengeselskapene har i dag derimot flytende rente, med rentesats ned mot to prosent i dag. Så finansieringskostnadene som Hoksrud fremstiller som bastante tall, er slett ikke det, sier Bartnes til Nettavisen.

- Hvis en tar utgangspunkt i to prosent rente i stedet, forsvinner jo rundt to tredeler av kostnaden. Bortimot samtlige tall i tabellen vil reelt sett ha lavere eller vesentlig lavere tall enn det som er oppgitt, sier Bartnes.

Bartnes påpeker at regjeringen gjennom neste Nasjonal Transportplan også vil ha en betydelig opptrapping av statens andel av byggeprosjektene. I dag er det i snitt 48 prosent av utbyggingskostnaden.

- For Frp er bompenger viktiger enn å bygge veien

- Det er likevel viktig å huske på at det bare er Frp av partiene på Stortinget som er mot bompenger, og de har garantert et bompengefritt Norge. Hoksrud har gått så langt som å si at det skal skje før jul. Høyre og de andre partiene har lagt seg på samme nivå som regjeringen, sier Bartnes, som tror dette vil være vanskelig å komme frem til kompromisser i en eventuelt ny regjering.

- I et kompromiss tror jeg Frp heller vil la være å bygge veien, fordi en er så bastant på bompenger.

- Statsministeren har tidligere sagt at det er dumt å kjøpe vei på avbetalingen, og en stor del av bompengekostnaden er nettopp renter. Hva tenker dere om rentefrie lån fra staten fremfor å låne penger på det åpne markedet?

- Rentefrie lån fra staten er det samme som bevilgninger over statsbudsjettet. Da vil jeg heller økt de statlige bevilgningene år for år, sier Bartnes.