Russisk fisker: - Jeg så to yetier

Mot slutten av 2011 hevdet Russland for første gang at landet hadde en beryktet yeti innenfor landegrensene. Ingen har noensinne klart å produsere håndfaste bevis for at en slik skapning eksisterer, men russiske myndigheter mente de hadde funnet «uomtvistelig bevis» for at yetien eksisterer.

Og at den lever i Sibir.

Bevisene det var snakk om, var hårstrå, knekte kvister og et fotavtrykk funnet i en avsideliggende hule i kemerovoregionen.

Ikke overraskende ble funnene betvilet. Teamet bak oppdagelsen klarte ikke å hoste opp verken bilder eller DNA-bevis, og kritikere hevder myndighetene i Kemerovo bare var ute etter oppmerskomhet for å øke turismen til området.

PR-stunt eller yetiens nye favorittsted, nå er jaggu kemerovoregionen i nyhetene igjen etter at yetien skal ha blitt sett ikke mindre enn tre ganger på én måned, skriver den russiske avisen The Siberian Times.

I august 2012 hevder fiskeren Vitaly Vershinin at han så to eksemplarer av det myteomspunne vesenet ved en elv i nærheten av landsbyen Myski.

- Jeg seilte oppover elven da jeg så det jeg trodde var to bjørner drikke vann ved bredden, forteller han til en lokalavis Siberian Times siterer.

Men bjørner var det neppe, om vi skal tro fiskeren.

- Da de ble oppmerksomme på meg, reiste de seg lett begge to, og gikk avgårde. Jeg hadde ikke lyst til å følge etter, forteller Vershinin.

Til den russiske statskanalen Rossya 1 utdyper fiskeren historien.

- Vi ropte «trenger dere hjelp» til dem. Vi trodde det var mennesker. De bare skyndte seg avgårde, dekket av pels og på to bein.

- Det kan ikke ha vært bjørner. Bjørner går på alle fire, og disse gikk på to, sier fiskeren til TV-kanalen.

To observasjoner til

I det samme området skriver Siberian Times at lignende vesener er sett av lokabefolkningen to ganger til med korte mellomrom. Én gang ved elven Mras-Su og senere hevdet statsmann Sergei Adlyakov at han også hadde fått rapporter om at en yeti var sett i tashtagolskidistriktet.

De lokale myndighetene trakk senere påstanden og Adlyakov sier til avisen at uttalelsen var privat.

Det er vanskelig for folk flest å svelge at det skal eksistere en menneskelignende skapning som i 2012 ikke er skikkelig dokumentert eller avbildet. Men for Igor Burtsev, leder av Det internasjonale senteret for homologi, er yetiene virkelige vesener. Han hevder det eksisterer rundt 30 av dem i kemerovoregionen, og i lys av de nye observasjonene har han invitert forskere til en konferanse om yetier i oktober.

- Vi skal utforske nye områder, nord for områdene yetiene vanligvis blir sett. Konferansen starter i Moskva og fortsetter videre til kemerovoregionen, forteller Burtsev.

Håpet er å skaffe håndfaste bevis på at vesenet er virkelighet og ikke fabel.

Rapporteres om jevnlig

Yeti eller «den avskyelige snømannen» er ifølge Wikipedia, en stor, apelignende, kryptozoologisk skapning som flere ganger tidligere er påstått å ha blitt sett i Himalayas regioner Tibet og Nepal. Lignende beretninger finnes også i Bhutan og da kalles snømannen Dremo.

Rapporter om folk som påstår å ha sett en yeti eller sporene av dem, dukker opp med jevne mellom. I 2008 knispet en gruppe med japanske eventyrere bildet nedenfor, og hevdet det var fra en «avskyelig snømann».

Gruppen har ved tre anledninger forsøkt å spore opp vesenet.

- Fotsporene er cirka 20 centimeter lange og så ut til å være menneskelige, sa Yoshiteru Takahashi, som ledet gruppen Yeti Project Japan, til nyhetsbyrået AFP i Katmandu den gang.

Gruppen på åtte medlemmer tilbrakte 42 dager i Himalaya på fjelltoppen Dhaulagiri, som strekker seg 7661 meter over havet, hvor de angivelig gjorde flere observasjoner av fotspor til Den avskyelige snømann under tidligere ekspedisjoner.

De japanske eventyrerne mislyktes med å gjennomføre hovedmålet, som var å fange opp det apelignende dyret på film, men Takahashi hevdet at fotsporene er bevis nok på at skapningen eksisterer.

- Jeg og de andre gruppemedlemmene har reist til Himalaya i flere år, og vi klarer å gjenkjenne spor etter bjørn, hjort, ulv og snøleopard, men disse sporene tilhørte ingen av dem. Vi er overbevist om at dette er virkelig. Fotsporene og historiene til lokalbefolkningen gjør oss sikre på at dette ikke er innbilt, sa han.