Rosenborg stjal fra Odd

Vet du hvorfor favorittlaget ditt (eller andres) valgte slik de gjorde da fargen på draktene skulle bestemmes en gang for lenge siden?

Det er mange snåle historier.

Visste du for eksempel at Viking til å begynne med spilte i hvitt? For å være nøyaktig besto drakten i følge den offisielle Vikinghistorien av «en hvit trøye, en grønn kalott og skjerf, og en sid, hvit bukse».

Viking var faktisk en god stund det eneste laget som hadde tillatelse fra fotballforbundet til å spille i helhvitt. Men det var et praktisk problem knyttet til Viking-draktene:

Klubbens røde emblem farget draktene i et leit skjær av rosa under vask.

Dermed måtte spillernes koner eller mødre (dette var før likestillingens tid) ta av klubbmerket før vask og sy det på igjen etter. Det gikk de forståelig nok lei av, og i 1912 kunne årsmøtet stemme over tre forslag til nye draktfarger. Mørkeblått danket ut både et helgrønt alternativ og en variant der trøyene var grønne med røde ermer. Og det var kanskje like greit.

Hermegåsa Rosenborg

Odd fra Skien regnes som Norges eldste fotballklubb. De var lenge også Norges beste fotballklubb. De var så gode at en liten klubb fra Trondheim gjerne ville kopiere både navnet og draktfargene – hvite trøyer og svarte bukser – da den så dagens lys i 1917.

Fotballforbundet ville imidlertid ikke ha to lag med samme navn, så i 1927 måtte det ubetydelige bydelslaget fra Trondheim bytte navn fra SK Odd til - nettopp, Rosenborg.

I dagens Tippeliga er det Aalesund FK som har de mest iøynefallende draktene. De oransje draktene, kjent som tangotrøyer, skal i følge myten være inspirert av en ung, flott dame i byen som brukte å gå rundt med en hatt i nettopp den fargen.

Diego Maradonas gamle klubb, Boca Juniors, spiller i noe som likner mistenkelig på fargene i «den svenska flaggan». Forklaringen ligger 100 år tilbake i tid. I den argentinske hovedstaden Buenos Aires fantes det to gode fotballag, River Plate og Boca Juniors. Begge spilte i hvitt og rødt. Begge ville at det andre laget skulle finne seg annen farge.

– Ok, da spiller vi om det, sa klubbene. Vinneren fikk beholde fargene, taperen måtte bytte. River Plate vant og Boca-spillerne samlet seg surmulende for å velge seg en ny farge. Men de ikke ble enige. Da kom det plutselig et forslag som alle var med på:

– Vi går ned på havna og tar fargene til det første skipet som seiler inn.

Snart kom linjeskipet «Drottning Sophia» under svensk flagg. Siden har klubben i Maradonas hjerte spilt i «azul y oro», blått og gull.

Rød frykt

Det er mange grunner til at Manchester United er blitt en av verdens mest populære fotballklubber. En av de viktigste er kanskje at de droppet sine opprinnelige gule og grønne drakter og gikk for rødt i stedet.

Det skjedde etter at en lokal bryggerieier reddet laget fra konkurs på begynnelsen av 1900-tallet. Han insisterte både på å forandre navnet og draktfargene – og dermed er Manchester United blitt kjent som «de røde djevlene» i stedet for «påskekyllingene», noe som sikkert ikke er dumt for imaget.

Andre drakter vi kjenner godt har en ganske kort historie. Liverpool spilte for eksempel i blått i begynnelsen, akkurat som byrivalen Everton. Så ble det rødt og hvitt, før de velkjente røde buksene og strømpene dukket opp første gang i 1964. Den legendariske manageren Bill Shankly fikk idéen før en europacupkamp mot Anderlecht på grunn av rødfargens kjente psykologiske effekt.

– Herregud, dere ser fryktinngytende ut, sa Shankly til spillerne sine. Liverpool vant 3-0 og har vært helrøde siden.

Leeds spilte i blått og gult (uten inspirasjon fra svenske skip) helt til de fikk se Real Madrid dominere europacupen rundt 1960. Da byttet de umiddelbart til helhvitt og ble ganske gode, i hvert fall en stund.

Madrassfotball

I fotballens barndom var man ikke så nøye med utstyret. Hvite skjorter, som var både billige og enkle å få tak i, var i skuddet helt til spillerne oppdaget ulempene med to lag som er kledd helt likt. Da ble oppfinnsomheten større. Under den første cupfinalen i England, i 1872, stilte det ene laget i svart, rosa og purpur og det andre i mørkerødt og marineblått.

Mot slutten av 1800-tallet ble fotballen profesjonell og økonomisk kreativitet viktig. Klubbene valgte gjerne draktfarge ut fra mottoet billig er bra. To spanske lag, Atletico fra Madrid og det engelskinspirerte Athletic fra Bilbao, tigget til seg stoffrester fra en populær madrassfabrikk som var kjent for sine røde- og hvitstripete madrasser.

Madrassene er sikkert borte, men draktene er fortsatt de samme.

Det var også vanlig at briter som dro ut i Europa og dannet nye fotballklubber, tok med seg drakter fra laget de tilhørte hjemme. Real Madrid spiller eksempelvis i helhvitt etter modell av et amatørlag fra London, Corinthians. AC Milans røde og sorte striper kommer også fra øyriket. Og Juventus sine berømte hvite- og sortstripete trøyer er en etterligning av Notts County, verdens eldste og en gang beste fotballklubb.

County er ikke noe storlag lenger, men fansen trøster seg med å synge «It's just like watching Juve» når de en sjelden gang lykkes.

Til slutt: Vi kommer ikke helt utenom rosafargen.

Juventus spilte faktisk i rosa før en vennlig sjel forbarmet seg over dem og tok de nye draktene med fra England. Like heldige var ikke Palermo – en av få toppklubber som fortsatt spiller i rosa.

– Rosa trøyer og svarte bukser er passende for et lag som presterer like ustabilt som et sveitserur, mente presidenten da avgjørelsen ble tatt i 1907.