Rørende om farskjærlighet

«Stille kaos» er en troverdig skildring av en far og datter som må takle døden.

Publisert

Stille kaos (Caos calmo) - Italia, 2008. Regi: Antonio Luigi Grimaldi. Med: Nanni Moretti, Valeria Golin, Alessandro Gassman, Roman Polanski.

Aldersgrense: 11 år.

Pietro mister kona si Lara brått og uventet. Han og datteren Claudia takler sorgen bra - tror han. Da Claudia går tilbake på skolen, finner han ut at han ikke vil gå tilbake på jobb. I stedet setter han seg utenfor skolen og venter.

De neste dagene gjør han det samme. Han oppdager etter hvert at parken utenfor skolen har langt hyggeligere ting å by på enn kranglingen på kontoret. Så han blir i parken.

«Stille kaos» er en rørende film om å takle endringer i tilværelsen. Pietro fremstilles på en sympatisk måte som gjør at man forstår valgene han tar. Også karakterene rundt ham er troverdige og interessante å følge.

Regissør Antonio Luigi Grimaldi klarer å overføre den indre roen Pietro får i parken til publikum. Samtidig skjønner vi at han ikke egentlig takler konas dødsfall så bra som det kan virke utad. Så selv om det ikke egentlig skjer så mye i filmen, klarer Grimaldi å holde på publikums interesse ved at de venter på at Pietro skal bryte sammen.

Det meste av filmen foregår i parken, og her føles det rolig og behagelig. Men med jevne mellomrom dukker det opp nye karakterer og situasjoner som piffer opp stemningen og gjør at det aldri blir kjedelig. Her er det plass til både humor og sorg, noe som gjør at filmen gir en god opplevelse.

Nanni Moretti spiller Pietro med stor overbevisning. Han holder følelsene på innsiden, noe som gjør det spennende å følge ham. Blu Di Martino er svært sjarmerende som Claudia.

Filmen passer best for et eldre publikum som ikke krever mye action og raske klipp. Det er en film som vil gi deg en behagelig følelse når du forlater kinosalen, samtidig som den gir deg noe å tenke på. En film som passer bra i høstmørket.

video_embed(11730,1);