Rørende leire
Underfundig og rørende fortelling om et usannsynlig, men langvarig brevvennskap.
Mary og Max - Australia 2009. Regi: Adam Elliot. Med (stemmer): Toni Collette, Philip Seymour Hoffman, Barry Humphries, Eric Bana
Aldersgrense: 11 år
Denne animasjonsfilmen handler om to mennesker i hver sin verdensdel, altså tittelens Mary og Max. Hun en australsk skolejente som sliter med mobbing, ensomhet og en eksentrisk familie, han en middelaldrende newyorker med Aspergers syndrom som sliter med å forholde seg til omverdenen generelt og sine medmennesker spesielt.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
Når Mary ved en tilfeldighet kommer over Max sin adresse i telefonkatalogen, blir de to brevvenner. En avstandsrelasjon som varer i de 20 årene filmen følger dem.
I en tid hvor animasjonsmarkedet domineres av store selskaper som Pixar, Disney og Dreamworks, og deres i hovedsak dataanimerte og tredimensjonale produkter, er det forfriskende å se en film som bruker god, gammeldags bilde-for-bilde-animasjon av leirefigurer. Og der animasjonsgigantene gjerne forteller bredt anlagte historier for hele familien, er australske Adam Elliots langfilmdebut en langt smalere sak primært for en voksen målgruppe, løselig basert på erfaringer han selv har gjort seg med postalt vennskap. Både i sin klassiske form og sitt fantasifulle innhold kan «Mary og Max» beskrives som en mørkere utgave av «Wallace & Gromit».
Filmen balanserer fint mellom tragedie og komedie, mens den hele spilletiden igjennom beholder en sår og underfundig tone. Regissøren er imidlertid litt vel forelsket i sine mange digresjoner, som riktignok tilfører lekenhet og detaljrikdom, men som også fjerner fokus fra den nokså gripende handlingslinjen. Selv om det rettferdiggjøres av brevvekslingen, benytter filmen seg dessuten i litt for stor grad av fortellerstemmer, med samme effekt.
Det hjelper imidlertid at dette stemmearbeidet er svært kompetent utført, blant annet av Toni Collette og (en rimelig ugjenkjennelig) Philip Seymour Hoffman som de to sentrale figurene.
«Mary og Max» er et friskt pust innen den animerte filmen, men først og fremst en bevegende historie. Derfor bør den også oppleves av langt flere enn bare tilhengerne av plastelinaanimasjon.