Rogue One - storslått og visuell, men litt uten følelse

Rogue One: A Star Wars Story

USA 2016

Regi: Gareth Edwards

Med: Felicity Jones, Diego Luna, AlanTudyk, Donnie Yen, Wen Jiang, Ben Mendehlson, Forest Whitaker, Riz Ahmed, Mads Mikkelsen

Aldersgrense: 12 år

SE TRAILER 4 HER

Screen9v2

Da Star Wars-sagaen fortsatte med ”The Force Awakens” for ett år siden, kunne en spent tilhengerskare puste lettet ut. Det viste seg nemlig at Disney-konsernet og regissør J. J Abrams forvaltet det av mange høyt skattede materialet bedre enn Lucas selv gjorde i sin mye utskjelte forløpertrilogi. Et nytt håp, altså.

I forkant av første film

Nå kommer ”Rogue One”, som er den første av en serie spinoff-filmer fra samme galakse langt, langt unna. Og heldigvis er også den gjennomsyret av den samme respekten som preget Abrams’ film.

SE TRAILER NUMMER 3

Screen9v2

Handlingen utspiller seg i forkant av det fjerde kapittelet ”A New Hope” (altså den klassiske, første filmen fra 1977), og dreier seg om en gruppe opprørere som forsøker å få tak i de tekniske planene om masseutslettelsesvåpenet Imperiet er i ferd med å utvikle, best kjent som Dødsstjernen.

Som i forrige film står en heltemodig ung kvinne i sentrum, denne gang ved navn Jyn Erso (Felicity Jones), hvis far (Mads Mikkelsen) er involvert i dødsstjernebyggingen.

Hun leder an et ensemble av kule karakterer, som er gestaltet av skuespillere av ulik etnisitet – hvilket unektelig kler dette fargerike universet godt. Og det er selvfølgelig også plass til en rekke skapninger som ikke ser ut som noen av jordens folkeslag.

Min eneste – og ikke særlig betydelige – innvending mot ”The Force Awakens” var at den nesten var for respektfull overfor de ikoniske, gamle filmene, slik at historien i vel stor grad ble et ekko av disse.

Samtidig var jo dette med på å gjøre filmen til et så gledelig gjensyn. Man kan dessuten argumentere for at Star Wars har blitt en sjanger i seg selv, hvor en del elementer (som romskipjakt, lyssabler og ”comic relief”-androider) nærmest må være med.

Boltrer seg i for mye informasjon

Det samme gjelder ”Rogue One”, som boltrer seg i sekvenser og karaktertyper som utvilsomt vil begeistre fansen. Jeg synes dog at filmen skjemmes litt av at det hele tiden skal presses inn nye, storslagne actionsekvenser (selv om jeg kan høre min indre tolvåring protestere høylytt mot denne innvendingen).

Det er i tillegg mye informasjon som må forklares imellom (eller under) slagene, og det spørs om man ikke burde tatt noen flere pauser underveis – slik regissør Gareth Edwards i grunnen har gjort i sine tidligere filmer ”Monsters” og ”Godzilla”.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

Elegant og visuell heftig

Og til å være en selvutnevnt ”space opera”, tar det litt lang tid før vi virkelig engasjerer oss emosjonelt – igjen fordi det blir litt få pusterom.

Men dette er i bunn og grunn småplukk, altså.

For denne filmen fortjener fullt ut sin undertittel ”A Star Wars Story”, i kraft av å være en fortelling som etter hvert leder ganske så elegant opp til sitt forelegg – og som også forvalter sin arv med noen visuelt svært storslåtte og heftige partier.

Og selv om kraften var enda sterkere tilstede i ”The Force Awakens”, vitner ”Rogue One” om at også spinoff-filmene i den nye Star Wars-franchisen lages med respekt og kjærlighet.