Risikerer livet i Bagdads gater

I Bagdad leter en irakisk bombejeger etter en bombe. Til å hjelpe seg har han en taperull og en avbrukket antenne fra en bil.

Etter at de amerikanske angrepsstyrkene trakk seg ut av Irak i august 2010, har nemlig Iraks eget Forsvar fått i oppdrag å gjøre både hovedstaden og landet for øvrig trygt.

Bombejegeren har på seg en utrangert, tysk sikkerhetsvest. Foran på vesten er det sågar festet et par håndjern.

Man kan trygt si at utrustningen til de irakiske bombejegerne er lysår unna det de amerikanske forgjengerne hadde. Spesialutstyr, som for eksempel fjernstyrte roboter, fungerer ikke lenger. Først og fremst fordi irakerne mangler nye deler til å erstatte defekte med.

På grunn av sitt annet og tredjerangs utstyr omkommer eller skades bombejegerne ofte av smell nummer to eller tre. Tapstallene er store for denne gjengen.

Major Thamer Kamal og hans menn graver seg forsiktig videre gjennom mylderet av pappkartonger og kasser.

Frykt i bombejegernes ansikter

En første eksplosjon har allerede funnet sted. En sprengladning detonerte foran inngangen til en forretning på et travelt torg midt i Bagdad sentrum.

Torg, handlegater og andre offentlige steder er hyppige mål for angrep. Det er lett å parkere en bil med en bombe for så ubemerket å forsvinne i mengden.

Selv om politiet sperrer av stedet hvor bomben smalt for å gi bombejegerne plass til å finkjemme området, blir man ikke kvitt de nysgjerrige. De glaner fra vinduer og fra porter, mange fryktinngytende nær skulle en bombe nummer to gå av.

Den største frykten står å lese i ansiktene til bombejegerne selv. De vet det ofte er mer enn en bombe.

Bombekrig

Denne gangen slipper bombejegerne med denne ene bomben og kan dra tilbake til hovedkvarteret og gjøre seg klar til neste utrykning.

Bombeenheten – EOD (Explosive Ordnance Disposal) har hovedkontoret sitt like ved innenriksdepartementet midt i Bagdad.

Operasjonsrommet er spartansk for å si det mildt. Et detaljert bykart over Bagdad på veggen, noen telefoner på et stort bord, buketter med plastblomster og innrammede koranvers. I operasjonsrommet sukker en bombejeger.

– Det som en gang var en form for krig her i Irak, har utviklet seg til å bli en ren bombekrig.

– Bare i Bagdad må vi rykke ut flere ganger om dagen for å prøve å deaktivere bomber eller andre former for potensielt eksplosive gjenstander.

Tilfeldige ofre

Mange av bombene som sprer frykt, død og fordervelse er plassert uten annet mål enn å drepe så mange som mulig for å destabilisere en allerede ustabil politisk situasjon.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men mange bombeangrep er rettet direkte mot politikere, byråkrater ansatt i forskjellige departementer eller sikkerhetsfolk. Kort sagt kan hvem som helst hvor eller når som helst bli offer for en terroristbombe i Bagdad.

Kodenavnet for byens bombejegere er Bagdad Hawk – Bagdadhaukene. En hauk er da også symbolet som pryder utrykningskjøretøyene deres.

Sticky Bombs

På moten blant terroristene for tiden er de såkalte «sticky bombs». En slik hjemmelaget bombe består av en sprengladning som nærmest ser ut som en liten boks som med magneter blir festet under karosserier på biler.

Dette blir gjort umerkelig og nærmest i forbifarten. Ofte blir små unger betalt for å utføre udåden. Under den lille kasseformede sprengladningen sitter et gammelt telefonkort. Når bilen – eller farkosten – setter seg i bevegelse, oppstår et lufttrykk mot kortet som utløser bomben.

Det er lett å lage sticky bombs og i Bagdad er det derfor blitt en vane at folk bøyer seg ned og kikker under bilen før man setter seg inn og kjører.

Dødelig samling

Det er med en viss stolthet bombejegerne viser fram samlingen av dødelige eksplosiver de har oppbevart i hovedkvarteret. For dette er naturligvis CV-en, alle de hjemmelagde eller finurlige bombene som de greide å deaktivere før de eksploderte.

Det er lett å se at ondskapens fantasi ikke kjenner noen grenser. Her er kuler av metall fylt av eksplosiver, vannflasker fulle av sprengstoff, selvmordsvester og belter, religiøse bøker med eksplosiver gjemt i hulrom og mørtelgranater med tennsats som blir aktivert via mobiltelefon.

Alarmen går

Bombejegerne sitter i operasjonssentralen og drikker te fra små glass da alarmen går.

– Eksplosjon på torget! Send Bagdad-haukene.

Troppssjefen, major Kamal og mennene hans, tar på seg sikkerhetsvestene, hjelmene, slenger våpnene over skulderen, bombejegerne er utstyrt med hver sin AK-47, og fyker på dør.

Ikke sjelden blir de beskutt når de rykker ut for å deaktivere en bombe. Selv ikke det irakiske politi er alltid til å stole på. Under normale omstendigheter tar det cirka 15 minutter fra basen til bombestedet bare noen kvartaler unna.

Men ingenting er normalt i en by som Bagdad med sine rundt 3000 checkpoints.

I tillegg er mange av bruene permanent stengt av fare for sabotasje. Derfor er kaos i trafikken og lange køer dagsorden. Den lille kolonnen på fire kjøretøy sikksakker seg etter beste evne gjennom trafikkaoset. Sirener og ropert blir brukt der de kan hjelpe.

– Du røde Toyota, legg deg til venstre! Blå Audi! Sving til høyre og stopp! roper major Kamal.

Endelig fremme på torget begynner noen av bombejegerne å sjekke om det kan være en bombe nummer to skjult i nærheten. Andre får ta seg av de som ligger blødende på fortau og gater. Samtidig står kolleger vakt med sine geværer og speider opp på tak og utover folkemengden etter potensielle snikskyttere eller granatkastere.

Major Kamal spør huseieren som overlevde bomben om han har sett noe. Huseieren svarer at han så to menn med noe som kunne ligne en liten pakke.

Av selve bomben, er det ikke mye igjen. En svart flekk, noen små biter av en kasse. Men de finner ingen bombe nummer to.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Snart er teamet tilbake i operasjonssentralen. For major Kamal og hans gutter var dette siste utrykning for dagen. Mens neste skift gradvis kommer på plass henger de avtroppende bombejegerne vestene og hjelmene på kleshengere og er nå iført bare T-skjorter og jeans.

Men våpnene tar de med seg hjem. For også på fritiden er en bombejeger et mål for terrorister. I tillegg er Bagdad en morderisk by døgnet rundt.