- Ringen betød ingenting
Mye har skjedd siden J.R.R. Tolkien skrev den originale «Hobbiten», sier Oxford-professor Mark Atherton.
(SIDE2:) Før Peter Jackson bestemte seg for å lage tidenes dyreste filmer med «Ringenes Herre»-trilogien, lå J.R.R Tolkien stadig på bestselgerlistene. Etter filmene kom, tok salget av bøkene helt av. Og ikke minst steg interessen betraktelig for verker som omtaler hva som inspirerte forfatteren og hans store mytologiske verk.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
- En liten fortelling
Her hjemme har vi vår egen Tolkien-ekspert i Nils Ivar Agøy. I England finnes det flere, blant de rager professor Mark Atherton ved Universitetet i Oxford. Nylig ga han ut sin bok, «There and Back Again: J.R.R. Tolkien and the Origins of the Hobbit», en bok som per nå omtrent er utsolgt fra Amazon.
- Veldig mange har vært interessert i «Ringenes Herre» og mytene i den, men ikke så mange har konsentrert seg om «Hobbiten», sier professor i gammelengelsk filologi og middelalderlitteratur ved Oxford, Mark Atherton til Side2.
LES VÅR FILMANMELDELSE: Som om vi aldri forlot Ringenes Herre
Siden september har han opplevd stor interesse rundt sitt akademiske verk Mens Tolkien selv var professor i angelsaksisk, en stilling som Atherton humrende forteller står ledig i disse dager, er Atherton ekspert i gammelengelsk og middelalderlitteratur, samme felt som Tolkien og som Tolkien brukte å utstrakt i sin jobb med å skape en folklore for England.
SE OGSÅ:
Her er de første anmeldelsene av «Hobbiten»
Slik har de endret Hobbiten
Ble 27 dyr skadd her?
- Fansen har intet å frykte
- Men jeg tror overhodet ikke han tenkte på det da han skrev «Hobbiten», sier Atherton. «Hobbiten» var en barnefortelling, en enkel bok om en liten person som ble en helt ved å bekjempe en drage og få en gullskatt. For deretter å forstå at det finnes viktige prioriteringer i livet enn gods og gull.
«Hobbiten» er en førstehåndsfortelling fra hobbiten Bilbo, som blir lokket ut på et eventyr med trollmannen Gandalv og 13 dverger. De hyrer ham som innbruddstyv. Siden han er så liten, antar de at han kan komme til der de ikke kan. Målet er å gjenerobre dvergenes rike og ikke minst gullskatten som voktes av en drage og som Bilbo loves en del av. I boken finner også Bilbo en gullring, som vi i «Ringenes Herre» får vite er den store Ringen som legger hele Midgard i mørke.
- Ikke episk
- Det var ikke meningen at «Hobbiten» skulle være et mytologisk verk. I boken, og spesielt ikke i førsteutkastet til «Hobbiten», har heller ikke Ringen noen annen betydning enn at den er ganske anvendelig siden den gjør den som tar den på, i dette tilfelle Bilbo, usynlig, sier Mark Atherton til Side2. Atherton er i dag, onsdag, ved Universitetet i Bergen for å forelese om Tolkien og hans bruk av norrøn og engelsk mytologi.
Mens «Hobbiten» var en barnefortelling Tolkien også fortalte til sine fire barn, var det verket «Simarillion» som skulle være Tolkiens bidrag til å skape en myteverden for britene. Men hans forlegger mente verket var for lite tilgjengelig og høyttravende. Han ba om flere hobbiter, og ut fra dette vokste «Ringenes Herre». Tolkien selv innså at «Hobbiten» og «Ringenes Herre» på ingen måte stemte spesielt bra overens. Men han ga opp å få bøkene til å stemme helt overens. Isteden skrev Tolkien en rekke «tillegg» som filmskaperne har benyttet seg godt av.
Derimot skrev Tolkien om den andre utgaven av boken slik at Ringen plutselig fikk en helt spesiell mørk makt, over Gollum og også over dem som senere skulle ha den i sin eie.
- Og i en novelle «The Quest for Erebor» skriver han «Hobbiten» ut fra dvergen Thorin Eikenskjolds synspunkt. Det ser ut til at det blant annet er denne Peter Jackson har lagt til grunn for «Hobbiten», sier Atherton.
Mark Atherton selv så filmversjonen i Bergen tirsdag.
- Den har jo fantastiske spesialeffekter. De har endret historien, lagt til ting som den naturelskende trollmannen Radagast. Og så er jo tussene og trollene mer groteske, men Peter Jackson er jo en skrekkekspert, sier han.
Filmskaperne har også satt en mer seriøs tone for historien enn den lette, litt barnslige likeframme tonen som er i «Hobbiten».
Mistet uskylden
- «Hobbiten» er jo skrevet helt fra Bilbos synsvinkel. Han aner ikke hva som skal skje, og det gjør ikke vi som lesere heller. For eksempel får vi bare vite at Gandalv forsvinner fra tid til annen i historien. Bilbo og vi vet ikke hvor han er, i filmen får vi se hva han bedriver som jakten på Åndemaneren (Necromancer), sier Atherton.
Han sier han forstår hvorfor filmskaperne har gjort det. Vi, som publikum, vet jo etter filmene over «Ringenes Herre», allerede hva som skjer.
- Filmen mangler i så måte den følelsen av mysterium som boka har. De har valgt å tone ned folkloreelementet og også innbruddstyvelementet. Mens Bilbo i boken stadig vekk må bevise at han kan være en innbruddstyv, beviser han i filmen at han kan være en kriger, sier Atherton.
Han sier den store forskjellen mellom bok og film er at Peter Jackson har forsøkt å løfte opp «Hobbiten» til den samme episke skala som «Ringenes Herre» har.
Edda og Grimm
Mark Atherton sier dog at det som er godt bevart fra boka er historien om de 13 dvergene og deres kjennetegn. Tolkien selv trakk inspirasjon fra Edda og Voluspá da han både hentet navn til dvergene og hvordan de oppfører seg. Samtidig tok han en dæsj Sigurd Drakedreper og forsynte seg grovt at det gammelengelske heltekvadet Beowulf, der helten må møte en drage.
- Men han lånte også mye fra Grimm-brødrene, mener Atherton.
J.R.R. Tolkien var en poet og akademiker som både kjempet i 1. verdenskrig og som levde gjennom den andre. I sin bok «There and Back Again: J.R.R. Tolkien and the Origins of the Hobbit» knytter Atherton både Tolkiens opplevelser som soldat til Bilbos personlige kvaliteter som den usannsynlige helt. Samtidig mener han at Tolkiens barneår nord i England, der vikingene hadde sitt hovedsete, gjorde ham godt oppmerksom på norrøn mytologi.
Tolkien selv likte ikke at noen leste hans verker som en allegori på for eksempel annen verdenskrig, slik mange har sett «Ringenes Herre».
- Han likte heller ordet relevant, sier Atherton.
Selv sier han at han fant at Tolkiens egne opplevelser som soldat kanskje har betydd mer for «Hobbiten» enn man først har trodd.
- Bilbo var jo veldig lik Tolkien som ung, en ungkar som likte sin pipe og sine historier. En liten person som gjør en liten innsats i det store bildet, men som opplever noe stort og voldsomt som endrer ham som person.
Mark Atherton holder foredrag «Tolkiens There and Back Again: Medievalism, Modernism, and The Hobbit» på Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen , i dag 12. desember klokken 14.15 for den som vil høre.