Rigga i Riga

Det er god-stemning på Olympic Casino under Radisson Blue Hotel Latvia. Oppimot 100 spillere, de fleste av dem nordmenn, har akkurat satt seg ned for å spille heat 1A av Gaming Hill the Experience 2 Main event. Vi fulgte det live i vårt direktesenter.

Det er fredag, mange har allerede et døgn i Riga under huden og det er antydende danskebåtstemning i lokalet. Det er ikke alle som er her med ambisjoner om å vinne stort, for å si det sånn. Men the Experience handler da heller ikke bare om poker, det ligger til og med i navnet at dette skal være en opplevelse, og med det som kriteriet er turen allerede en dundrende suksess.

Men først det “sportslige”. Det var altså omtrent 100 mann som stilte til start på 1A, og tilsvarende til 1B senere på dagen. Av dem skulle 44 kvalifisere seg til dag 2.

Undertegnede var selvsagt med, på heat 1B, og kom kledelige ti minutter for sent til bordet. Ingen gidder å høre på badbeat-historien din, men når det er den eneste hånda jeg fikk med meg, er jeg nesten nødt til å ta med min likevel:

Jeg setter meg ned på stolen og ser ned på A10. Det er en hånd jeg ganske ofte vil se flopp med, fordi kickeren er innenfor straight-rekkevidde, men det er også en hånd jeg kaster ganske lett om det er antydninger til at folk har truffet noe. Jeg satt som bigblind, og synte relativt ubekymret da lilleblind tripla budet. Spilleren på min venstre side synet også, men ellers var det kast over hele linja. Floppen kom A 10 8. Lilleblind bøy betydelig, jeg syna og min sidemann synet også. Neste kort viste en J, og lilleblind insta-pushet hele stacken på. Jeg syna like raskt, og min sidemann var et halvsekund bak meg. Lilleblind viser A10, samme som meg, og jeg blir litt irritert over det som tilsynelatende er pottdeling helt til min sidemann, som jeg nesten ikke hadde registrert var der, viste KQ og straight. Ingen A eller 10 på siste kort, og 11 minutter etter at heat 1b var i gang, ett minutt etter at jeg satte meg ved bordet, var jeg ute av turneringen. Rigga, garantert.

Hadde dette vært en artikkel om mine pokereksapader i Riga, hadde denne artikkelen allerede vært over. Heldigvis er det ikke det.

Resten av kvelden møtte jeg et knippe folk som fortalte min badbeathistorie, den om “han fyren som satte seg ned og havnet all-in med to par, A og 10, men møtte straight”. Hver gang kunne jeg supplere historien med at “det var meg, jeg var han fyren”. Det er kjedelig å høre andres badbeathistorier, men det er jaggu kjedelig nok å høre din egen også, når du har ført den mange nok ganger.

Chipleader

Neste dag var det altså 44 spillere igjen av omtrent 200 startende. Det vil si at enkelte hadde nok kjøpt seg inn flere ganger enn en, tross at det kostet 300 Euro å være med. For eksempel var plutselig den trivelige bergenseren Roger “Major Tilt” Johannessen tilbake i spill igjen til dag 2, selv om vi mener vi foretok et “ryke ut av turneringen”-intervju med ham en gang kvelden i forveien.

Suveren chipleader på dag to var imidlertid Torgeir Ravlo (307K), foran Thomas Borgersen (195K). De to skulle vise seg å holde på ledelsen gjennom hele dag 2 og inn på finalebordet.

Major Tilt

Av andre verdt å nevne som overlevde dag 1 var Camilla Rørholt, nybakt Norgesmester i online-NM, Bjørnar Kamsvaag og Krister Holte, sønn av hypnotisøren Torgrim Holte som skulle stå for underholdningen senere på dagen. Førstnevnte hadde riktignok bare 300 chips igjen etter en allin-situasjon helt på tampen av heat 1B, og hun rakk knapt nok å komme ned til dag 2 for å registrere at sjetongen hennes allerede var i spill i form av ante, og hun gikk tilbake til rommet og la seg.

Stemningen på dag 2 var litt mer preget av alvor enn dagen i forveien. Nå begynte man å se pengepremier i det fjerne, og spillet var deretter.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

Etter halvannen time var det imidlertid payday, da den lokale spilleren Stanislavs Macugins gikk ut på 28. plass.

Holte Junior røk til slutt på en 14. plass, mens Major Tilt ble nummer 12. Til slutt var det ti stykker igjen, til finalebordet, og turneringen tok pause til midnatt.

Middag og show

I pausen var det klart for middag, med fri drikke, konkurranser og ulike show. En tryllekunstner gikk omkring og irriterte folk. Irriterende, fordi ingen skjønte hvordan han fikk det til, og irriterende fordi man enkelt kunne se at en mann med slike fingerferdigheter lett ville kunne ha manipulert et pokerbord. Jeg foretrekker dealere som er klønete etter denne kvelden for å si det sånn.

Noen få ord om Torgrim Holte skal også sies. Jeg har ikke spesielt tro på at jeg ville kunne hypnotiseres, og er i utgangspunktet skeptisk til den slags. Men å se ham få folk du har sett rundt filten til å tro at benet deres satt fast i scenen eller at dama foran dem på scenen var naken … med en gedigen “snurrebass” var virkelig ubetalelig. To utvalgte fikk “gleden av” å være i hypnotisørens vold, og må ha våknet med en skikkelig hangover dagen etter. Thor Hansen på sin side lo så han datt av stolen, og stemningen var på topp.

Finalebordet

Finalebordet ble en laaang affære. Nå var alle andre på fest, nach og det som hører den slags til, mens deres ydmyke skrivende tjener satt og så på de ti eneste våkne og tilnærmet edrue personene i Riga spille kort. Langsomt. Det ble morgen før en vinner kunne kåres, og til slutt var det Torgeir Ravlo som trakk det lengste strået.

Topp ti, med utbetalinger:

Torgeir Ravlo, Norge 12.765€

Dag Eilert Pedersen, Norge 9000€

Morten Lie, Norge 6500€

Thomas Borgersen, Norge 4500€

Askolds Uldrikis, Latvia 3600€

Lasse Nielsen Møss, Danmark 3000€

Morten Olsen, Norge 2600€