Retten er besatt!

Rettssaker er gjerne alvorlige saker. Og dommere og advokater er gjerne seriøse fyrer, selv om noen har snodige parykker og kapper. Likevel er det få steder det blir sagt så mye dumt.

Så mye at det blir bøker av det. Alle sitatene og utdragene i denne artikkelen er hentet fra virkeligheten og dokumentert via rettsutskrifter.

Visst finnes det dumme spørsmål

Advokaten: - Fru Johnson, hvordan ble ditt første ekteskap avsluttet?
Vitnet: - Ved dødsfall.
Advokaten: - Og hvem var det som døde?

Advokaten: - Hva hendte så?
Vitnet: - Han sa «Jeg må drepe deg fordi du kan identifisere meg».
Advokaten: - Drepte han deg?
Vitnet: - Nei.

Advokaten: - Ga du billetten din til noen?
Vitnet: - Ja, så vidt jeg husker var det en med skjegg.
Advokaten: - Husker du om det var en mann eller kvinne?

Advokaten: - Var du alene i bilen?
Vitnet: - Ja.
Advokaten: - Var det du som kjørte?

Advokaten: - Og hva gjorde han deretter?
Vitnet: - Han kom hjem og neste morgen var han død.
Advokaten: - Så da han våknet neste morgen, var han død?

Advokaten: - Hva er ditt slektskap med saksøkeren?
Vitnet: - Hun er min datter.
Advokaten: - Og var hun din datter også 13. februar 1979?

Advokaten: - Var dette samme nese som du knakk som barn?

Svar skyldig

Forsvarsadvokaten: - Du sier at tre menn slo deg, sparket deg og voldtok deg - men du verken ropte eller forsvarte deg?
Offer: - Ja, frue.
Forsvarsadvokaten: - Det betyr altså at du samtykket?
Offer: - Nei. Det betyr at jeg var bevisstløs.

Dommer: - Du sier du er uskyldig. Likevel har fem mennesker sverget at de så deg stjele klokka?
Tiltalte: - Ærede dommer, jeg kan sikkert finne 500 som ikke så at jeg gjorde det.

Advokaten: - Hvor skjedde ulykken?
Politimann: - Ca. ved kilometermerke 499.
Advokaten: - Og hvor er kilometermerke 499?
Politimann: - Trolig mellom kilometermerke 498 og 500.

Dommeren: - Hva har du lært av dette?
Tiltalte: - At jeg ikke skal plage noen hvis jeg ikke har deres samtykke på forhånd.

Anklageren: - Drepte du offeret?
Tiltalte: - Nei, det gjorde jeg ikke.
Anklageren: - Vet du hva straffen er for mened?
Tiltalte: - Ja. En hel del bedre enn straffen for drap.

Advokaten: - Har du bodd hele livet ditt i denne byen?
Vitnet: - Ikke ennå.

Kort og gæli

Anklageren: - Da han gikk, hadde du gått og hadde hun - hvis hun ville og kunne, hvis du ser bort fra alt som hindret henne å gå - også gått og ville han tatt dere, altså deg og henne, med seg til stasjonen?
Forsvareren: - Jeg protesterer. Den setningen bør dere ta med ut og skyte.

Advokaten: - Svar på spørsmålet. Når holdt han en kniv mot strupen din?
Vitnet: - Det var en talemåte.
Advokaten: - Så han holdt en talemåte mot strupen din?

Advokaten: - Hva vil du si om tiltaltes troverdighet og sannferdighet?
Vitnet: - Å, hun er pålitelig. Hun sa hun skulle drepe den jævel’n - og det gjorde hun.

Advokaten: - Kunne du se ham fra der du sto?
Vitnet: - Jeg så hodet hans.
Advokaten: - Og hvor var det?
Vitnet: - Rett oppå skuldrene.

Advokaten: - Deres navn?
Vitnet: - Ernestine M.
Advokaten: - Sivil status?
Vitnet: - Grei nok.

Advokaten: - Lå du noen gang med ham i New York?
Vitnet: - Jeg nekter å svare på det spørsmålet.
Advokaten: - Lå du noen gang med ham i Chicago?
Vitnet: - Jeg nekter å svare på det spørsmålet.
Advokaten: - Lå du noen gang med ham i Miami?
Vitnet: - Nei.

Kilder: «Humor in the court» av Mary Louis Gilman og «Disorder in the court» av Charles M. Sevilla.