Retningsløs roadtrip

Jackie - USA/Nederland, 2012. - Regi: Antoinette Beumer..Med: Holly Hunter, Carice van Houten, Jelka van Houten, m. fl.

Aldersgrense 15 år

Sofie (Carice van Houten) og Daan (Jelka van Houten) er to søstre som har to fedre. Født av surrogatmor, har de hatt en lykkelig oppvekst, men nå er det en distanse dem i mellom. Sofie er opptatt med karriere, mens Daan strever med å bli gravid sammen med sin mann. Så får de beskjeden om at deres surrogatmor trenger hjelp og de er de eneste som kan stille opp. Etter litt betenkningstid bestemmer de seg for å dra til Amerika der moren bor, men det er ikke hvilken som helst person som møter dem. Jackie (Holly Hunter) er mildt sagt en original dame og hun leder fort søstrene ut på en reise som vil forandre dem for alltid.

Premisset med å sende karakterer ut på en strabasiøs roadtrip er ikke et uvanlig grep innen film, spesielt da det kommer til amerikansk film. Blant de best kjente finner vi titler som den fantastiske «Planes, Trains & Automobiles» («Neste stopp Chicago» her hjemme), den sjarmerende «Little Miss Sunshine», «Thelma & Louise» og ikke minst, selve klassikeren; «Easy Rider» og mange flere. Disse filmene har mye til felles utenom premisset, men det som nesten alltid er til stede, er den underliggende melankolien. Veien vil ta slutt en gang og det viktigste er ferden dit. Hva vi ser gjennom øynene på karakterene og hvordan vi vokser sammen med dem.

Det er tydelig at folkene bak «Jackie» har sett mange av filmene innenfor denne undersjangeren. Forelskelsen for karakterene er krystallklar og de ønsker intenst at vi skal falle like hardt for dem.

Søstrene blir spilt av faktiske søstre og man skulle tro at dette ville være en ypperlig mulighet for sjarmerende kjemi og et herlig samspill. Dessverre overbeviser ikke søstrene van Houten i overkant mye og det blir fryktelig platt. Manuset er stappfullt av klisjéer, ispedd noen ålreite forsøk på humor som dessverre ender med mageplask.

Dramatikken dem i mellom blir aldri engasjerende, noe som skyldes karakterenes ensidighet. Den ene er sinna, den andre er sjenert og kun det egentlig. Gjesp!

Holly Hunter har hatt litt av en karriere, med mange høydepunkter. En personlig favoritt vil alltid være rollen som den verpesyke Ed i Coen-brødrenes «Raising Arizona». De siste årene har mye av tiden gått til tv-serien «Saving Grace», der hun har spilt den titulære karakteren Grace. Rollen som Jackie er hun ikke like heldig med. Det er tydelig at hun vil veldig mye, men innsatsen er bedre enn manuset.

Det absolutt verste ved «Jackie» er noen av valgene man har tatt i forhold til filmens vendinger når det kommer til historien. Ikke at man skal ødelegge noe for de som har lyst til å se den, men avsløringene man får servert i løp av «Jackie» er ekstremt underlige og føles mer som noe «Hotel Cæsar» kunne gulpet opp etter litt for mange cocktails. Ikke minst er det krise hvordan det hele blir håndtert! Filmen er nærmest blottet for finesse og hadde vært best forunt med en runde til på idéstadiet.

Holly Hunter er filmens sterkeste kort og løfter den fra en komplett kalkun til en gjennomsnittlig dårlig opplevelse.