- Regjeringen vil gjøre hverdagen kjipere for folk

Ketil Solvik-Olsen mener han har funnet tiltaket som fungerer bedre enn pisken.

Før helgen ble det klart at regjeringen som en del av Nasjonal transportplan (NTP), ønsker å sette av 26,1 milliarder kroner til kollektivtiltak i den neste tiårsperioden.

Pengene skal fordeles over hele NTPs tiårsperiode, ogskal legges i en pott som norske byer skal kjempe om. I praksis blir det ifølge Aftenposten de søknadene fra norske byer som faller best i smak i regjeringen som får mest penger.

- Vi har prøvd å lage et rammeverk som gir klare føringer om mål vi skal til, men i mindre grad blander oss opp i hvordan vi kommer dit. Det står eksplesitt bilreduserende tiltak, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til avisen.

Les også: Regjeringen vil ha bilene ut av byene

Fremskrittspartiets parlamentariske nestleder Ketil Solvik-Olsen liker at man nå setter av mer penger til kollektivtransport.

- Det skulle jo bare mangle. Siden regjeringen tok over har de økt pengebruken med rundt 400 milliarder kroner i året, så at det kommer noen prosenter her og der er jo ganske naturlig, sier Solvik-Olsen til Nettavisen.

- Har en bedre løsning uten pisk

Han liker derimot ikke tilnærmingen regjeringen har på å løse kollektivutfordringene.

- Regjeringens forslag krever at en skal gjøre det kjipere for folk. Høyere bompenger, færre parkeringsplasser og lignende. Vår tilnærming er at folk har et individuelt behov, og det er urimelig å gjøre det vanskeligere å få folks hverdag til å gå sammen. I stedet bør man gi de som har et valg en incetiv til å velge noe annet, sier Solvik-Olsen.

- Den beste løsningen vi har funnet på dette så langt er skattefradrag på arbeidsgiverbetalt kollektivtransport. Vi har spurt regjeringen om hva de tror det vil bety, og de anslår at en får 175.000 bilister til å begynne å reise kollektiv. Da treffer man midt i blinken på de som må reise til og fra jobb i rushtiden, med blant annet direkte resultat i kødannelse, sier Solvik-Olsen.

- Får mer for mindre

Et skattefritak på et slikt tilbud vil ifølge Finansdepartementet føre til at staten får inn 1,8 milliarder kroner mindre i skatt, mens kollektivselskapene får 2,1 milliarder korner mer i inntekter.

- Kollektivselskapene får mer enn staten betaler, og dette vil gi minst 21 milliarder kroner mer til kollektivtilbudet. Dette er et veldig treffsikkert virkemiddel, og en får ikke skattelette uten å benytte seg av tilbudet, sier Solvik-Olsen.

Et motargument mot skattefritak på arbeidsgiverbetalt månedskort er at det er de som har de høyest betalte jobbene som vil få nytte av det, mens arbeidsgiverbetalt kollektivtransport er mindre vanlig mer tradisjonelle yrker. Solvik-Olsen ser ikke på dette som et uoverkommelig problem.

- Dette kan for eksempel være en del av neste lønnsoppgjør. Kollektivtransport koster ca 10.000 kroner i året, selvsagt noe avhengig av hvor du bor, noe som vil gi en skattelette på ca 3000 kroner. Med Frps satsing vil man få til mer i kroner og øre, og satsingen vil være målrettet. Poenget må være å få vekk økene fra veien, sier han.

Vil tenke på en ny måte

Solvik-Olsen, som også er Frps finanspolitiske talsmann, mener regjeringen viser en manglende systemtankegang med sine nye forslag.

- Når vi nå ser på lekkasjene fra NTP, så er det en manglende systemtankegang. Det er snakk om mer penger, men en bevilger bare mer penger innenfor de samme systemene som har vist seg å ikke fungere spesielt godt. Ser vi på dagens NTP har en oppfylt planen i kroner og øre, mens en stor del av prosjektene er satt på vent og 60-70 prosent av prosjektene er forsinket, sier han.

- Jeg blir ikke betrygget av at alle suksessparametre er hvor mye penger som brukes, sier han.

Utbygging kommer i tillegg

Frp understreker at de ikke mener at skattelette på kollektivreiser er tilstrekkelig i seg selv.

- Vi snakker her om den daglige driften. Når man snakker enten veibygging eller utbygging av svært kostbare prosjekter som t-bane, så mener vi at staten bør matche krone for krone - eller i det minste gi fylkeskommunene rentefrie lån. Nå har bompengeselskapene en gjennomsnittlig rente på over 3,5 prosent, mens en låner ut penger til utlandet for en brøkdel av dette.

- Infrastrukturbygging koster veldig mye pengene, og om en skal ta av disse 26 milliardene til regjeringen for å bygge ut, så blir det ikke igjen mye penger til drift, sier han.

Får støtte fra Venstre

Stortingsrepresentant Borghild Tenden fra Venstre er enig med Solvik-Olsen, og er klar på at staten må ta et mye større ansvar for kollektivutbygging.

– I vårt alternative statsbudsjett har vi foreslått at staten skal ta 50 prosent av regningen for store kollektivinvesteringer i storbyene. Det gjelder blant annet bybane på Nord-Jæren og i Bergen, Fornebubanen, Kolsåsbanen og Ahus-banen til Akershus og ny t-banetunnel i Oslo, sier hun til Budstikka.

Mer fra Nettavisen: