Redningsarbeidere frykter moderne og sikre biler

Det har de siste årene være en rivende utvikling når det kommer til sikkerhetsfokus i nye biler. Det blir i stadig større grad brukt svært kraftige metaller i de mest kritiske områdene i bilens konstruksjon for å beskytte passasjerene. I tillegg er airbager nå noe som puttes på de mest utrolige steder for å dempe smeller fra alle retninger.

Medaljen har en bakside

Men mens den rivende sikkerhetsutviklingen definitivt er en fordel hvis det først smeller, er det ikke nødvendigvis noen stor fordel etterpå.

Ifølge USA Today er det en stadig tilbakevendende utfordring for redningsarbeidere som kommer til et ulykkessted når ulykken først er ute. Problemet er nemlig at nettopp alle de elementene som gjør bilene tryggere når det smeller, skaper problemer for redningsarbeiderne

De kraftigere materialene er vanskeligere å kutte gjennom, og skjulte airbager i alle kriker og kroker som utløses med eksplosiver kan utløses under redningsaksjonene.

Redd for strømmen

Og for å gjøre situasjonen enda mer komplisert: Elektriske biler, og hybrider, har mange kabler som frakter sterk strøm som kan være en utfordring for redningsarbeidere. Og ikke minst kan både litium- og nikkelbaserte batterier.

På toppen av dette sier brannmenn at nøkkelløse biler, spesielt i kombinasjon med hybridteknologi, kan gjøre det vanskelig å avgjøre om motoren faktisk er slått av eller på i en nødssituasjon.

- Biler designes for forbrukere, ikke for redningsarbeidere, sier instruktør Greg Rudiger ved Rio Hondo Fire Academy til avisen.

Ifølge brannmennene er det betydelig enklere å få ut personer fra eldre biler enn nyere biler, enkelt og greit fordi nye biler er mer avanserte og kompliserte.

Samtidig sliter de i undervisningssituasjonen, fordi bilene hjelpepersonell får trene seg på som regel er av eldre typer. Dermed

- Ikke et problem i Norge

Kjell Kjensli er seksjonsleder for utrykning i Oslo brann- og redningsetat (OBRE), og han sier at brannvesenet i Norge langt på vei bare kjenner igjen problemstillingen fra USA på et teoretisk plan.

- I USA har de et veldig fokus på erstatningsansvar på skader som kan tilbakeføres til redningsarbeiderne, og det er nok bakgrunnen for mye av denne problemstillingen, sier Kjensli, som påpeker at brannvesenet i USA og Norge opererer på veldig forskjellig måte.

Den store forskjellen er at en i USA er veldig redd for å bevege på dem som har vært utsatt for en ulykke, mens man i Norge har et veldig fokus på å få ut personer fra bilen så raskt som mulig.

- Det var en undersøkelse for en del år tilbake som viste at de fleste som døde i ulykker, gjorde dette mens de blødde i hjel med indre blødninger på vei til sykehuset. Derfor er det et primærfokus på å få folk ut raskt. Det er ikke slik at man kutter av armer og bein ofte og unødvendig, men alternativet kan i mange tilfeller være verre, sier han.

En kamp mot tiden

- Indre blødninger er det bare kirurger som kan gjøre noe med, og da er tiden alt. Før snakket man om «the golden hour», men nå er det enkelt og greit «the golden period» - noe som betyr så raskt som mulig, sier utrykningslederen.

- Svenskene hadde en lignende problemstilling for noen år tilbake. Der var det en person som hadde krasjet, men hadde kommet seg ut av bilen. Da politiet kom til stedet ba de ham om å sette seg inn i politibilen fram til helsepersonell kom. Da ambulansen kom til stedet nektet de å røre på mannen, og krevde at taket på den splitter nye politibilen måtte kuttes av slik at de skulle få bedre tilgang til personen, sier Kjensli.

Han sier saken godt illustrerer det hysteriet som kan oppstå hvis man er mer redd for å gjøre noe galt, enn å gjøre jobben sin.

Mer effektiv fremgangsmåte

- Nå er det ikke slik det fungerer lenger i Sverige, men vi har et helt annet fokus her i Norge. Norsk Luftambulanse har terpet veldig på dette gjennom programmene TAS2 og TAS3 (Tverrfaglig Akuttmedisinsk Samarbeid), og vårt primærfokus er å få folk ut av bilene.

- Det er sant at nye biler har fått sterkere metaller, såkalt borstål, men det er rett og slett veldig sjelden vi trenger å kutte i dette. Mens en i USA tar av taket, flytter vi gjerne på bilen og kan i de fleste tilfeller enkelt og raskt få folk ut på vanlig måte. Det er uhyre sjelden vi trenger å fjerne taket, sier Kjensli.

Han påpeker at selv om det er borstål i bilene, er det likevel klippepunkter som 110-sentralene har tilgang til og kan videreformidle til hjelpemannskapene.

Overdrevet frykt

Han mener også at frykten som kommer fram i USA rundt strøm og airbager er kraftig overdrevet.

- I de nyeste elbilene er det snakk om høyspenning på opp til 688 volt, men det er veldig lav ampere, og det er ingen fare for redningsmannskaper som har på seg riktig tøy - og kabelgangene for dette er også stort sett ikke i veien for arbeidet som skal gjøres, påpeker han.

- Når det kommer til airbager er de kraftigste de som sitter i front, men det er bare i teorien at en kan løse ut noe slikt etter at hjelpemannskaper er på stedet. På sideairbager kan man utløse 300 bars nitrogenpatroner, men det er ingen stor fare - men vi prøver å unngå å klippe i det. Det eneste vi sier til hjelpemannskapene er at en bør unngå å ha hodet mellom airbager og hodet til pasienten. Ved utløsning har disse airbagene en hastighet på rundt 35 km/t hvis de skulle løse ut, og en airbag er ikke farlig, slår han fast.

Han påpeker at hvis en kommer som førstemann til en ulykke med elbiler eller hybridbil, er det ingen grunn til å være redd, og at man skal ta de samme forholdsreglene som med en hvilken som helst annen bil.