Reddes av psykopat
Christoph Waltz glimrende skuespill gjør «Vann til elefantene» verdt å se.
(SIDE2:)Vann til elefantene (Water for Elephants) - USA, 2011. Regi: Francis Lawrence. Med: Reese Witherspoon, Robert Pattinson, Christoph Waltz
Aldersgrense: 11 år
Veterinærstudenten Jacob får seg jobb på et sirkus. Her møter han Marlena, som er sirkusets store stjerne - og kona til sirkusdirektøren. Forelskelsen er uunngåelig, men tilsynelatende umulig å leve ut.
«Vann til elefantene» er basert på Sara Gruens bok med samme navn. Det er en søt kjærlighetshistorie, men det er ikke forholdet mellom Jacob og Marlena som er mest underholdende. Jacobs møte med sirkusets normer og hans kjærlighet til dyrene er både morsom og rørende, mens bekjentskapet med sirkusdirektøren er spennende å følge.
Historien blir fortalt av Jacob som gammel, og allerede i innledningen får vi vite at sirkuset ble utsatt for en stor ulykke mens han jobbet der. Og gjennom hele filmen lar regissør Francis Lawrence oss ane at noe vil gå veldig galt. Selv når Jacob smiler og har det bra, ligger den trykkende følelsen i bunn. Dette gjør at filmen holder på både spenningen og publikums interesse på en god måte.
Dessverre blir deler av handlingen forutsigbar og overtydelig. Vi skjønner fort at August ikke er snill, så det trengs ikke konkretiseres så mange ganger som det blir. Jacob og Marlena kunne gjerne hatt mer dybde. De presenteres som forholdsvis enkle, med all den godheten og omsorgen som August mangler.
Robert Pattinson og Reese Witherspoon har rollene som Jacob og Marlena. Det er litt rart at det ikke gjøres noe ut av at aldersforskjellen tross alt er ganske stor, men det er til å leve med. Witherspoon spiller sirkusprinsessen bra, selv om hun ikke har så mye å spille på. Pattinson er en stor kjekkas som med fordel kunne tonet ned dette noen hakk. Som en nyansatt som nettopp har mistet hele sin fremtidsplan, er det ikke troverdig at han er så tøff fra første stund.
Filmens store stjerne er imidlertid verken Pattinson eller Witherspoon. Det er nemlig Christoph Waltz. Han er fantastisk som sirkusdirektør August. Waltz ble kjent etter rollen som psykopat i «Inglourious Basterds» - en rolle som ga ham en Oscar-statuett. I «Vann til elefantene» får han ikke være like ond, men rollen er likevel ikke helt ulik Hans Landa. Hans scener er de definitivt beste i filmen, og han får vist de psykopatiske trekkene på en glimrende måte. Uten ham ville filmen trolig blitt platt og langtekkelig, men hans prestasjon alene gjør filmen verdt å se. La oss håpe vi får se mye til ham framover!
Det er mange vakre bilder av sirkuset og livet rundt. Kontrasten mellom det fargerike og sprudlende livet i sirkusteltet og det fargeløse og fattigslige livet på sirkustoget fungerer godt. Tidsånden er fanget på en god og troverdig måte, og publikum føler seg nesten litt møkkete etter å ha sett filmen.
«Vann til elefantene» er en kjærlighetsfilm som først og fremst passer for den kvinnelige delen av publikum. Den retter seg ikke mot noen spesiell aldersgruppe, og kan likes av både mødre og døtre - og bestemødre, for den saks skyld.