Realistiske romvesener

(SIDE2:)District 9 - New Zealand / Sør-Afrika, 2009. Regi: Neill Blomkamp. Med: Sharlto Copley , David James , Jason Cope , Mandla Gaduka , Vanessa Haywood , Kenneth Nkosi

I 1982 kom det et romskip til jorda. Skipet var fullt av utsultede romvesener, og menneskene plasserte dem i et strengt bevoktet område i Johannesburg. Leiren fikk navnet District 9.

Tiden går, og vi befinner oss i 2010. Innbyggerne i Johannesburg er lei av å bli plaget av romvesenene, og det besluttes at de skal flyttes til et nytt sted. Wikus van der Merwe får ansvaret for å gi beskjed til romvesenene om flyttingen. Mens han befinner seg i District 9, blir han smittet av et virus som blander hans DNA med romvesenenes. Dette gjør ham svært verdifull for myndighetene, og Wikus må prøve å rømme. Og det er bare ett sted å gjemme seg: I District 9.

Filmen er laget på en spennende måte. Deler av filmen er laget som en ren spillefilm, hvor vi følger Wikus i hans forsøk på å overleve. Det er også klippet inn mange intervjuer med folk som kjenner Wikus, er eksperter på romvesener og andre som vet noe om den konkrete saken. I tillegg følger vi myndighetenes jakt på Wikus, gjennom blant annet overvåkningskameraer.

Denne fortellermåten vil kanskje virke slitsom på enkelte, men er man vant til raske klipp og at mye skjer på lerretet, blir det en interessant måte å få fortalt historien på. Historien kommer tydelig fram og vi blir godt kjent med karakterene.

Regissør Neill Blomkamp har laget et framtidsunivers hvor romvesener er en helt dagligdags ting å høre om. Det store sjokket mange filmer lar menneskene gå igjennom ved å oppdage utenomjordisk liv, har for lengst lagt seg.

Som publikummer er det fint å kunne se en science fiction-film hvor man slipper skeptikerne som ikke tror historiene om romvesener er sanne. Nå er menneskene bare irriterte på romvesenene, som kommer til jorda og tar seg til rette, selv om de ikke egentlig hører til her - symbolikken er til tider lett å gjennomskue.

Sharlto Copley spillefilmdebuterer i rollen som Wilkus. Han gjør en god prestasjon, og han viser overgangen fra en spent kommandoleder til en forfulgt rømling på en fin måte. Det er ingen kjente navn på rollelisten, men alle skuespillerne fungerer utmerket.

Det eneste kjente navnet som er involvert, er Peter Jackson som produsent. Men dette er langt unna «Ringenes Herre»-universet. Her har Jackson jobbet fram en realistisk film som tar romvesenene på alvor.

For selv om historien høres absurd ut, er dette absolutt en film man lett tror på. Både menneskene, romvesenene og verden for øvrig framstilles på en levende måte vi kjenner oss igjen i.

Som nevnt er dobbeltheten i historien lett å se, med tydelige referanser til rasisme og fremmedfrykt. Men man trenger ikke tolke seg gjennom filmen for å få glede av den. Publikum kan selv velge om de vil lete etter symboler eller om de vil se den som en ren underholdningsfilm. Mange vil derfor trolig ha glede av å se filmen to ganger - og på den måten få helt andre ting ut av den andre gang.

Filmen passer best for publikum som tåler mye action og lyd. Sarte sjeler vil nok måtte se bort i noen av de blodigste øyeblikkene, men det er ikke mange av disse scenene. Filmen er full av gode karakterer, troverdige spesialeffekter og interessante vendinger. Når det i tillegg er en god historie, er det en film som absolutt kan anbefales.