Råstilig og morsom å kjøre

C-klassen er det nærmeste Mercedes har en «folkebil», og er selskapets klare bestselger. Bilen kom i en ny versjon for et knapt år siden, og er på mange måter en bil det er vanskelig å sin galt om. Både far i forsetet og knøtten i baksetet vil like opplevelsen.

Les også: Luksus til en overkommelig pris

Men litt etter at stasjonsvogn og sedanbilen ble lansert, bestemte selskapet seg også for å lage en coupéutgave av bilen, som på sett og vis blir en erstatning for CLK, som ikke har blitt produsert siden 2009.

Har truffet med designet

Utseendemessig må vi først og fremst si at vi synes C-klasse coupé er en svært vellykket bil. Nå har vi ikke mye stygt å si om stasjonsvognutgaven, men sedanvarianten av bilen synes vi er i overkant traust. Med Coupé-utgaven har derimot Mercedes sagt «til helvete med det», og laget en liten lekkerbisken som i grunn ikke ligner så veldig mye på en vanlig C-klasse i det hele tatt, og som vi også synes passerer CLK med god margin.

Snuta er den nye moderne Mercedes-fronten som vi har begynt å kjenne, mens rumpa har elementer ved seg som minner oss om andre generasjons CLS, men er ikke like «sidrumpa» som enkelte nok kan synes den fremstår. Helhetsinntrykket fremstår i alle fall for oss svært vellykket.

Bak rattet er ikke situasjonen noe særlig verre. Testbilen var utstyrt med svært gode sportsseter, og interiøret er delikat og riktig på alle måter. Men utover noen flotte fargekombinasjoner i skinnet, er det ingenting som skiller C Coupé vesentlig fra andre litt påkostede Mercedes-modeller.

Overraskende sportslig

Det som derimot virkelig skiller denne bilen fra den «vanlige» C-klassen er at Mercedes på mange måter har kastet litt på dør det de er kjent for når det gjelder mykhet og komfort. C Coupé er en av de mer stive bilene vi har kjørt på en stund, og selv om det var tilsynelatende mye gummi på felgene, var ikke bilen fremmet for å overføre ganske mye av slagene bilen får på dårlig asfalt.

Men samtidig betyr det at bilen fremstår betydelig mer sportslig enn det du forventer av en Mercedes. Vi har på mange måter testet en hvit sportsbil på verst tenkelige tidspunkt med masse slafs og snøfall i perioden, noe som ikke akkurat har gjort det mulig å teste veigrepet i særlig grad. Til gjengjeld har vi fått muligheten til å teste hvordan bilen fungerer uten stabilitetskontroll på vinterveier, og den fremstår overraskende godt balansert, noe som gjør det svært enkelt å holde den i drift.

Med stabilitetskontroll aktivert er derimot bilen tryggheten selv.

I det store og hele fremstår bilen som en nytelse å kjøre, og vi blir fortalt av de som har fått teste seg på bar asfalt at den har et svært godt veigrep også. Støynivået er lavt, samtidig som du kan høre at det skjer noe om du velger å presse bilen.

Men selv om bilen er stiv, fungerer den likevel veldig godt til langkjøring. Mercedes' radarbaserte cruisekontroll sørger på sin side for at bilen nærmest kjører seg av seg selv, og du har tilstrekkelig med sikkerhetsutstyr til at du føler deg knallsikker.

God motor

Noe av grunnen til den gode kjørefølelsen, er bilens 1,8 liters turbomotor med 156 hestekrefter, og maksimalt dreiemoment på 250 nm mellom 1600-4200 RPM. Motoren er overraskende stillegående, og har et jevnt og fint drag gjennom hele registeret fra omtrent 1400 RPM. Med 1,8-liters motor er det begrenset hvor heftig bilen oppleves, men den er sprekere og mer villig enn man skulle tro ut i fra en aksellerasjon på 0-100 på 9 sekunder.

Mercedes' girkasser er ikke av de mest brutale på markedet, men gjør en utmerket jobb med myke girskift du knapt legger merke til. Den kan virke litt slapp i vanlig modus, men med på leken om du presser på litt og trykker på S-knappen.

Det mest overraskende er egentlig på rolig cruising, der girkassen ofte legger motoren på påfallende lavt turtall. Det var ikke sjelden at vi la merke til at girkassen foretrakk turtall ned mot 1200-1300 RPM, noe som ligger godt under dreiemomenttoppen. Dette var ofte så lavt at en kunne høre at motoren syntes var litt lavt.

Trass det påfallende lave turtallet, er dette ikke akkurat er den mest økonomiske bensinmotoren på markedet, med et forbruk på rundt 0,7 på mila.

Middelmådig plass

Mens det er svært hyggelig å være i forsetene, er det ikke til å komme utenom at bilen ikke fremstår som noe åpenbart valg for familien. Da undertegnede satt seg i baksetene, med min vanlige kjørestilling på forsetene, ble det trangere for beina enn det i alle fall jeg setter pris på. Det er heller ikke mer høyde under taket enn det strengt tatt må være.

Om forsetene ble justert litt, er det derimot ikke vanskelig å finne seg til rette i det som nærmest fremstår som sportsseter også i baksetet - men disse setene er primært for unntaksvis bruk, og primært for kortere turer. For øvrig er det bare to plasser der bak.

Bagasjerommet er omtrent som du kan forvente på en slik bil med 450 liter - et bagasjerom vi fant mer praktisk enn på storebror CLS.

Ikke veldig billig moro

Å sammenligne C Coupé med en vanlig C-klasse blir urettferdig på alle måter. Mens den vanlige C-klassen er en statusbil til en overkommelig pris, blir C Coupé på mange måter en sportsbil til en relativt stiv pris.

Coupéutgaven har en startprise som ligger rundt 40.000 kroner høyere enn en vanlig sedanutgave, selv om den faktisk gikk litt ned fra nyttår, noe som gjør at bilen som utgangspunkt ikke er spesielt billig.

Og hvis du først kjøper en sportslig coupé, så tar du heller ikke til takke med grunnversjonen. Testbilen er utstyrt med ekstrautstyr for 228.000 kroner - «rubel & bit» som Mercedes omtaler det som, og i normal tysk tradisjon slipper man sjelden unna med noe særlig mindre enn halvparten av dette - og vi vil tippe at du bør regne med 150.000 ekstra om du går for denne bilen. Det betyr at du passerer 550.000 kroner før du får blunket.

Testbilen er blant annet utstyrt med automatgir, panoramaglasstak, AMG-sportspakke, «designo» skinnpakke, navigasjon, masse sikkerhetsutstyr, parkeringsassistent og alt mulig annet snacks.

Til gjengjeld får du en bil som det er like moro å se på, som det er å kjøre.