Rammes av magesyke

(SIDE2): Før sisteetappen setter inn for å nå Snøhetta på Dovre,preger magesykdom flere av gjengen i «Ingen grenser».

Mange syke
Både Kenneth Birkenes (30), Ingvill B. Vadla (22) og Marianne R. Kolvik (27) blir alle sammen veldig dårlig – med oppkast og magekramper.

Kenneth løper inn og ut av buskene under den ene dagsetappen.

- Jeg har spydd mye opp igjennom på grunn av alle behandlingene, så det gikk fint altså. Jeg løp inn i buskene, og så heiv jeg på meg selen og begynte å dra igjen. Sånn ble det bare den dagen, forteller Kenneth.

Behandlingene for kreftsykdommen Ewing sarkom han har overvunnet tre ganger førte at oppkast ble dagligdags for 31-åringen fra Etne på Vestlandet. Særlig ille var det den første gangen i 1996 da han bare var 15 år gammel. Behandlingen var brutal for en ung gutt. Han forteller om faren som tok seg fri fra jobb, og gjorde alt for at Kenneth skulle slippe å kaste opp døgnet rundt.

- Jeg husker at pappa tapet igjen dørene inn til rommet mitt for at jeg skulle slippe matlukt. Det ble en psykisk ting, jeg reagerte på alle lukter og bare det å komme inn på sykehuset ga meg en fysisk reaksjon, forteller han.

Fremdeles når han reiser på kontroll på Haukeland hvert halvår, merker Kenneth at han blir kvalm når han nærmer seg sykehuset.

- En gang måtte jeg løpe ut av bussen for å spy, ler han.

Både Marianne og Ingvill sliter veldig med dårlig mage, men hva det faktisk kom av er det fortsatt ingen som vet. Men hamburgerne de fikk som overraskelsesmåltid av turleder Lars Monsen var det ikke.

- Hamburgerne var det ikke, nei, sier han med en latter, og legger til at det kan ha vært alt fra drikkevann til sløv egenhygiene.

Alltid motivert
Mange av deltakerne har naturlig nok slitt i løpet av den månedslange turen. Lange dagsmarsjer, tungt terreng og slitasje gjorde at mange slet med motivasjonen. Men for Kenneth var det aldri et tema.

-Jeg mistet egentlig aldri motivasjonen. Det falt meg ikke inn. Jeg hadde ikke sittet her i dag eller vært med på dette hvis ikke det var for at jeg alltid fokuserer på at jeg kan. Jeg hater virkelig å gi opp, det har jeg alltid gjort.

Kenneth har vært veldig syk halve livet, og har hatt oddsene mot seg hele tiden. 30-åringen vært nær å miste livet hver gang han har vært syk, men han har virkelig forsøkt å aldri gi opp.

-Legene sier sine ting og kommer med sine diagnoser, teorier og prosentsatser. Men det har alltid bare vært tall for min del. Det ligger nok i meg å kjempe og slik har det vært hele livet, sier han.

Moren sier han er født sånn, at det er noe iboende i Kenneth som har gjort ham så positiv og glad i livet. Barndommen på gården i Etne beskriver han som veldig bra.

-Jeg fikk smaken på livet i ung alder, jeg vokste opp på en liten idyllisk gård på Vestlandet med vannet rett nedenfor og fjellet rett bak. Oppbakkingen hjemmefra har alltid vært enorm, det har betydd så mye.

Livsglede for datteren
Stå-på-viljen og livsgleden gjør han alt for at datteren Johanna (6) skal få med seg i livet. Når de er ute og buldrer (klatring, red.anm.) sammen lærer han henne aldri å gi opp, men å gjøre sitt beste.

Kenneth har tidligere fortalt om forholdet til sin lille datter og hvordan det var da hun kom til verden. I hennes første to leveår hadde han vanskeligheter med å knytte seg altfor tett til henne og la henne bli for glad i ham. Og da han ble syk for tredje gang i 2006 kunne han ikke ha kontakt med verken barn eller omverden altfor mye på grunn av hans lave immunforsvar. Frykten kaller han forsvarsmekanisme overfor både seg selv og sin lille datter.

- Da jeg lå i sykesenga under Johannas andre leveår, gikk det et lys opp for meg. Jeg kan ikke holde på sånn, men ta vare på den tiden jeg har med igjen med henne. Heldigvis. I dag har vi et skikkelig godt kompisforhold og vi snakker om alt mulig.

Seksåring vet at pappa har vært veldig syk, og i romjulen tok Kenneth med seg Johanna på sykehuset for å vise henne rundt og få møte legene.

- Da fikk hun se det at det ikke var så farlig. Hun er veldig forståelsesfull og vi snakker mye sammen, Johanna og jeg, sier Kenneth.