Pusur på tomgang

Vel er han fet og ufordragelig, men det må mer til.

Publisert

Pusur 2 (Garfield 2). USA - 2006. Regi: Tim Hill. Norske stemmer: Dennis Storhøi (Pusur), Anders Baasmo Christiansen (Jon), Janne Formoe (Liss), Stig Henrik Hoff (Prins), Yngvar Numme (Dargis), Per Skjølsvik (Winston)

Aldersgrense: Tillatt For Alle.

Pusur er over oss igjen denne sommeren, en film av det lettbeinte slaget som skal more og ikke inspirere. I lekker animasjon poter han seg dovent inn på lerrettet og er like fet og ufordragelig som vi kjenner ham. Men denne gangen blir historien for tynn og så tom for overraskelser at man som denne anmelderen kan risikere å kjede seg i kinosalen.

I «Pusur 2» blir den fete røde forvekslet med en aristokratisk dobbeltgjenger. Han har sneket seg med til London med den hjernedøde hunden Jølle for å overraske sin eier. Jon har nemlig reist til den britiske hovedstaden for å fri til sin Liz. Pusur tar seg rundt i London på egen hånd, og skjebnen vil det slik at han blir forvekslet med den aristokratiske katten Prince.

Prince er arving til et slott, og Pusur gir seg fullstendig hen til mat og dovenskap når han ankommer slottet. Men omgangsvennene på slottet er ikke så begeistret for ham som han tror, idet de trenger ham slik at ikke den savnede kattens gods og gull skal tilkomme den neste arvingen til slottet, Lord Dargis. Han har nemlig planer om å kvitte seg med gårdens dyr og tjene penger på et gigantisk spa-senter ved godset.

Det går som det må, og handlingsgangen er lite overraskende i sin utvikling. I den norske versjonen er det hyret inn flere gode stemmegivere til dyrene, men det blir litt utenpåklistret når det er satt sammen med filmens lynne.