Prostitusjonsdagbøkene
Prostitusjonsdagbøkene: Hvem kjøper sex?
Hvis du trodde det var ekle menn med dårlig kroppslukt som kjøper sex, tar du feil. Det er gjerne kjekke, attraktive og pengesterke menn.
Erik Holien er forfatter av «Prostitusjonsdagbøkene», en dokumentarisk bok som skildrer hverdagen til «Maria» og «Lena», to norske leilighetsprostituerte kvinner i 30-årene. Boka er basert på samtaler med de to, samt 20 dagbøker forfattet av jentene selv underveis i prostitusjonskarrieren. Nå skal dagbøkene leveres til Riksarkivet hvor de vil bli oppbevart med en klausul på 50 år.
- Dagbøkene vil forhåpentlig bli forskningsmateriale for framtidas kriminologer. Det var på 90-tallet dagbøkene ble skrevet, og omhandler den store gullalderen innen prostitusjon i Norge, forteller Erik Holien til Side3.
Fortsatt stort marked
«Prostitusjonsdagbøkene» kom ut samme året som den nye sexloven som forbyr kjøp og salg av sex. 1. januar 2009 trådte regelen i kraft.
- Selv om det ble en kortvarig gaterenovasjonseffekt har ikke sexmarkedet blitt noe mindre. Mange prostituerte er blitt tvunget til et innemarked som er vanskelig for myndighetene å kontrollere, sier Holien.
Attraktive og pengesterke
Da han startet prosjektet med «Prostitusjonsdagbøkene» var hans oppfatning av menn som kjøpte sex, omtrent som Maria beskriver en av kundene:
- Jeg hadde vel en forestilling om at kundene tydde til prostituerte fordi de ikke fikk seg noe ellers. Litt mindre pene menn med dårlig kroppslukt, sier Holien.
Han måtte overraskende endre oppfatning.
- Menn som kjøper sex er gjerne kjekke, attraktive og pengesterke. Du har selvfølgelig begge deler, men påfallende mange av Maria og Lenas kunder var såkalt kjekke menn, forteller forfatteren.
- For disse mennene er det en bedre avtale å bruke en fast kvinne de blir «kjent» med, der taushetsplikt går begge veier - enn å ha random sex ute på byen. Det kan for bli like dyrt, mener Holien.
«Onenights» kan være dyrt
Lena i prostitusjonsdagbøkene tok 1500 kroner for et samleie. Holien sammenligner en bytur som like kostbart.
- Du skal gjerne spandere på dama. En drink koster rundt 100 kroner. Fem sånne og du er oppe i 500 kroner, og så er det kanskje middag og taxi eller andre utgifter. Plutselig er du oppi 1500 kroner, og dette med en fremmed som du ikke vet hvor du har, sier Holien.
Disse kvinnene som selger sex hjemmefra er ikke som kvinnene du finner på gata, i følge Holien. Mange av dem er ressurssterke kvinner som er i en helt annen liga.
«Detter» innom i fylla
I følge offisielle statistikker har 13 prosent av norske menn betalt for sex ved en eller flere anledninger.
- Statistikken er nok mye høyere om man medregner de som «detter» innom i fylla. Dette skjer både i Norge og i utlandet. Kanskje gjerne sistnevnte, mener Holien.
I følge «Kenneth» kan dette stemme. Selv har han betalt for sex en gang på ferie i England. Han og kameraten ønsket en morsom fyllehistorie og dro til et av Londons bordeller. Mens kameraten måtte løpe ut igjen for å ta ut penger ble Kenneth med en av damene.
- Jeg fikk den aldri opp, da. Det endte med at vi stakk, forteller han.
Kenneth kjenner mange som har kjøpt sex, og gjerne flere ganger.
- Det er mest i utlandet. Enten fra gata eller bordeller. Det er friere å betale for sex i utlandet. Det som skjer på ferie, det skjer på ferie, sier han.
Han innrømmer også at å slippe mas fra dama i etterkant er noe som gjør det beleilig å kjøpe sex.
- Det er også gjerne bra sex. Mange jeg kjenner forteller at de merker at damene har erfaring og derfor slapper gutta mer av. Vi snakker gjerne om det oss gutta mellom, men aldri rundt damer eller offentlig. Det er hysj, hysj.
Prostitusjon - visste du at:
- Det gamle Vika-området, hvor Rådhuset ligger i dag, besto i slutten av 1800-tallet av planløse og kuperte grusgater. I det som het Bakkegaten, Mellomgaten og Strandbakken lå det flere bordeller, blant annet: «Blinkfyret», «Napoleons Slott» og «Dueslaget», alle med kallenavn som refererte til aktivitetene som foregikk der.
- Inngangspartiet til Rådhuset ligger "over" der Bakkegaten gikk, og her skal "Dueslaget" ha ligget. Det var operativt helt fram til 1887. Dette året ble den regulerte prostitusjon forbudt og alle bordellene i Kristiania stengt i løpet av 87-88.
- Prostitusjon ble imidlertid lovlig igjen fra 1902 (i den såkalte nye straffeloven), men de offentlige bordellene gjenoppsto aldri, kun gateprostitusjon, på restauranter og via kamuflerte virksomheter som sigarforetninger eller melkebutikker og så videre.
- Rådhusområdet slik vi kjenner det i dag ble utbygd i 1930-årene, da ble den gamle Vika-landsbyen jevnet med jorden.
- På Rådhusets østvegg finner du Alfred Selands relieff «Albertine», som forestiller en prostituert som står mellom sin kunde og hallik.
- "Sexkjøpsloven" trådte i kraft 1. januar 2009. Den gjør det straffbart å kjøpe seksuell omgang.
Fetisjer er trend
I følge Holien lever vi i en konsumtid, og vi kjøper og betaler for tjenester i alle former. Sex er en av de tjenestene.
- Mange av mennene som kjøper sex er gjerne ektemenn. De ønsker ikke å bryte med kona, men har kanskje et stagnert sexliv. En del av sexkundene har i tillegg fetisjer, som de ikke tør introdusere for kona, for eksempel «wet sex», - som visstnok er veldig populært for tiden - men også gjerne litt sære fetisjer som å bli behandlet som en baby. Ut i fra hva Maria og Lena forteller er fetisjer en tydelig trend i sexmarkedet, sier Holien.
Han merket seg gjerne menn i maktposisjoner som ønsket å underkaste seg og miste kontrollen under sex, som for eksempel i bli behandlet hardt og voldelig.
- Jentene i boka skjønte fort at det var et marked for dette, selv om standard sex var det de aller fleste ønsket.
Ulike epoker
Gjennom århundrene har ulike epoker representert forskjellige syn på prostitusjon.
- I antikken var det helt greit. I Hellas ble prostituerte feiret som gudinner og brukt som modeller til skulpturer.
Tidlig i middelalderen var det også legitimt at prestene betalte for sex.
- I kirken måtte man avlegge løfte om et liv i sølibat, men å kjøpe sex var ikke vurdert som brudd på denne ordningen. Det var selve ekteskapet som var forbudt. Faktisk var det steder hvor sexsalg var administrert av kirken eller klosteret, og for å bøte på dette betalte de seg ut av synden. Slik tjente kirken penger på både prostitusjon og botsgang! forteller Holien.
Fortsatt tabu
- Å kjøpe sex er fortsatt tabu, kanskje et av de siste store bluferdighetstabuene vi har igjen, sier Holien, - og det er ikke sikkert at vi kommer til å overkomme det i vår tid.
Gutter kan gjerne skryte av antall sexpartnere i gjengen, mens jenter gjerne blir sett på som billige om de har nedlagt mange gutter.
- Denne holdningen vil nok fortsette. Å skryte hemningsløst av «onenights» er greit, mens å skryte av å ha betalt for sex er ikke greit.
Kvinner ingen ofre
Fra 1902-2009 var det fritt kjøp av sex.
- Det som til slutt gjorde utslaget for en ny sexlov var nigerianske kvinner som tok over gateprostitueringen og etter hvert hjemmemarkedet. De tok en rimelig pris og var i hundretalls. Temaer som trafficking og utnyttelse av kvinner kom på banen, og den nye loven ble solgt inn som at kvinnene var ofre, forteller Holien til Side3.
- Gateprostitueringen skulle aldri vært sammenlignet med sexmarkedet som foregikk fra leiligheter. Lena og Maria så aldri på seg selv som ofre. Slike påstander gjorde dem sinte. De gjorde dette av egen fri vilje. Lena hadde også en annen jobb ved siden av, fortsetter han.
- Det er vanskelig å vite hvilken retning det vil gå. På 50- og 60- tallet foregikk prostitusjonen mer friksjonsfritt i samfunnet. Mens i dag, i 2011, er det forbudt, sexkjøploven rammer også betalingssex i utlandet. Det vil komme nye debatter og nye epoker. Det er vanskelig å vite hvilken retning det vil gå, men det som er sikkert er at kjøp og salg av sex ikke vil ta slutt, mener Holien.
Denne saken ble første gang publisert 28/05 2011.