Presidenten som hatet politiske partier

I anledning det amerikanske presidentvalget i 2012 vil Side3 presentere alle de amerikanske presidentene og visepresidentene i en serie med saker. Totalt er det 44 presidenter og 47 visepresidenter.

Vi starter med de første to, altså den første presidenten og den første visepresidenten. Mannen som mente at politiske partier var feil, at Europa ville få en overnasjonalitet og som hevdet at å betale skatt var en plikt.

George Washington

Familien til George Washington kom fra opprinnelig fra England og Frankrike. Hans far var Augustine Washington, og George var et produkt av hans andre ekteskap. Hans første kone, Jane Butler, døde ung og han giftet seg med Mary Ball i 1931. Fra det første ekteskapet hadde George fire søsken. Mary Ball fikk seks barn med Augustine, hvor George var den eldste.

Washington ble først en militær leder under krigen mellom Storbritannia og Frankrike i Nord-Amerika fra 1754 til 1763.

Han ble så kommandant for opprørshæren under den amerikanske revolusjonen i 1775. I 1783, etter at krigen var over, var det mange som ville at Washington skulle automatisk ta over som leder for landet. Det gjorde han ikke og valgte heller å si fra sin stilling med bakgrunn i sin sterke motstand mot diktatur og ønske om at USA skulle være en republikk. Kong George III, kongen av Storbritannia og Irland, uttalte at Washington med sin oppførsel hadde «denne tidens sterkeste karakter.»

Hans pensjonstilværelse ble kort siden Washington ble overtalt til å lede grunnlovsmøtet i Philadelphia sommeren 1787. Det ga så grunnlaget for at han ble nominert som eneste presidentkandidat for det første valget i USA.

Washington ble valgt til president etter at staten USA var opprettet, som landets første statsoverhode. Han fikk litt over 38 000 stemmer i valget, eller 100 prosent av valgmannsstemmene. Den 30.april 1789 tok han posisjonen i USA, og ble gjenvalgt i 1792 (også da enstemmig). Washington var president fram til 4.mars 1797.

Som president er Washington regnet som en sjef med god kontroll og gode mellommennskelige egenskaper. Rent politisk tilhørte han ikke noe parti, og var også en sterk motstander av at partier skulle opprettes.

- However [political parties] may now and then answer popular ends, they are likely in the course of time and things, to become potent engines, by which cunning, ambitious, and unprincipled men will be enabled to subvert the power of the people and to usurp for themselves the reins of government, destroying afterwards the very engines which have lifted them to unjust dominion.

Saker

Noe av det første George Washington gjorde var å etablere de amerikanske domstolene gjennom Judiciary Act of 1789 hvor en seksmanns høyesterett ble etablert. Høyesteretten i USA fikk full kontroll over alle saker mellom stater, mellom stater og USA samt saker mot ambassadører og diplomater. Domstolen ble også en appelldomstol for føderale domstoler, samt føderale lover.

Den neste store saken til Washington var muligens det som kalles Residence Act of 1780 som er grunnen til at Washington D.C. er byen hvor regjering og stat, og presidenten, i USA befinner seg der og ikke i New York City, Phildelphia eller Annapolis hvor den tidligere hadde vært.

Under Washingtons styre, etter innspill fra Alexander Hamilton, tok også USA over krigsgjelden som statene hadde opparbeidet seg under revolusjonskrigene og man opprettet også en nasjonal bank. I 1791 ble First Bank of United States opprettet. I tillegg ble United States Mint opprettet og Revenue-Marine, som senere ble United States Coast Guard.

Diplomati

Da George Washington tok makten i USA måtte han selvfølgelig nok bygge opp diplomatiet til den nye staten. To viktige presedenser ble satt: For det første forhandlet han direkte med fiendtlige nasjoner uten å snakke med kongressen på forhånd, og for det andre lot han diplomater i utlandet inngå avtaler uten forhåndsinnblanding.

Det første store utenrikspolitiske spørsmålet Washington måtte håndtere var likevel hvordan man skulle forholde seg til den franske revolusjonen. Den amerikanske borgerkrigen mot Storbritannia var i stor grad støttet av den styrtede franske kongen. Mest av alt dreide likevel spørsmålet seg om å støtte Frankrike i krigen mot Storbritannia. Washington mente at den nye staten var for svak til å blande seg inn i europeiske konflikter og holdt USA ute av krigen. I 1793 erklærte Washington at USA var nøytral i konflikten mellom de to landene.

Året etter underskrev USA og Storbritannia Jay's Treaty som historikere mener holdt de to landene fra en ny krig (den kom dog senere). Samme år kom også Naval Act of 1794 for å forsvare amerikanske skip som ble angrepet av pirater, noe som ble begynnelsen til den amerikanske marinen.

Kriger

Washington arvet en krig i det han ble president. Indianerne som hadde samlet seg i en gruppering nordvest for Ohio angrep nybyggere, og over 1500 mennesker hadde blitt drept i 1789. I oktober 1790 ble den amerikanske hæren grundig slått ved det som i dag er Fort Wayne i Indiana og Washington utnenvte Arthur St.Clair til å angripe indianerne. I november var den nye hæren klar, men den ble angrepet i et overraskelsesangrep den 4.november 1791. Av totalt 920 soldater ble 632 drept og 264 skadd. 69 prosent av offiseren ble også drept. Nesten alle av de 200 som jobbet i militærleiren ble også drept.

Det var ikke før sommeren 1794 at amerikanerne fikk overtaket og indianerstammene som inkluderte Ottawa, Iroquios og Shawnee, ga store landområder til USA og flyttet vestover i USA. Sommeren 1795 skrev Washington en avtale med indianerne i det som da var USA. Treaty of Greenville ga store landområder til USA samt at indianerstammene forholdt seg til USA som eier av områdene landet hadde og ikke Storbritannia.

Året etter at indianerproblemene blusset opp så fikk man et opprør innad i USA. Det som har blitt kalt whiskey-opprører oppstod etter at man innførte den første importskatten i landet. Du klarer å gjette på hva. I mars 1791 ble importen innført, og den møtte stor motstand. Et væpnet opprør startet sør for Pittsburgh og Washington brukte Milita-loven fra 1792 på å lage en milita på rundt 13 000 menn som knuste opprøreret.

Visepresident: John Adams

Adams var Washingtons visepresident fra 4.mars (han ble altså visepresident før Washington offisielt ble president) fram til 4.mars 1797 da han ble president i USA. Som visepresident påvirket Adams lite og han samarbeidet lite med Washington.

Adams har likevel en plass i historien i USA når det gjelder å bruke sin stemme i Senatet for å få igjennom saker. Hele 29 ganger brukte han sin stemme for å få igjennom lovforslag. Etter sigende var hans tid som visepresident en svært frustrerende tid for en mann som hadde store tanker og ønsker om hva han ønsket at USA skulle gjøre.

Sitater fra George Washington:

Guard against the impostures of pretended patriotism.

I can only say that there is not a man living who wishes more sincerely than I do to see a plan adopted for the abolition of slavery.

If the freedom of speech is taken away then dumb and silent we may be led, like sheep to the slaughter.

It may be laid down as a primary position, and the basis of our system, that every Citizen who enjoys the protection of a Free Government, owes not only a proportion of his property, but even of his personal services to the defense of it.

My first wish is to see this plague of mankind, war, banished from the earth.

Some day, following the example of the United States of America, there will be a United States of Europe.

Overgrown military establishments are under any form of government inauspicious to liberty, and are to be regarded as particularly hostile to republican liberty.